Prosessen omkring samfunnsdelen kan bidra til å styrke medvirkningen i kommunens planarbeid. Ved at det klargjøres hvilke satsingsområder som vektlegges, kan den ønskede utviklingen i kommunen gis en politisk retning. Samfunnsdelen legger grunnlaget for arealdelen. Den skal også følges opp av en handlingsdel som skal sikre realisering. Blant annet derfor er det viktig at folk er med og påvirker.
Melkerampe på Eggum, Vestvågøy. Foto Husbanken
§ 5-1 Medvirkning
"Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er poppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private.
Kommuner har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter på annen måte".
Henvisning til plan- og bygningsloven
Medvirkning i planleggingen kap. 5
Lovkommentarer kap. 5 medvirkning i planleggingen
Planprosess og deltagelsesformer
Deltagelse settes i gang for å få til bedre prosjekter og planer, øke kunnskapstilfanget og skape et lokalt engasjementet. Ulike former kan benyttes og velges med omhu for å få til en prosess som kan resultere i realistiske perspektiver og gode løsninger.
De kommunale planene følger i hovedsak prosessen som illustrert og beskrevet under, men med noen unntak som vil spesifiseres til den enkelte plan. Slik kan en planpross se ut:
Regionale myndigheter skal kontaktes
Regionalt planforum
Plan- og bygningsloven oppfordrer til at det bør være et regionalt planforum i hver region. Planforum skal være et diskusjons- og samarbeidsforum som bidrar til å synliggjøre og avklare konflikter i planprosesser på et tidlig tidspunkt. Hensikten er å skape bedre samhandling mellom aktørene i en planprosess slik at planleggingen blir mer forutsigbar og smidig og at antall innsigelser.
Planprogram
Det er viktig å velge et opplegg som skaper riktige forventninger til den forestående prosessen:
Høringsuttalelser
Den offentlige høringsprosessen kan føre til endringer av planen. Det kan være krav om reduksjon i utnyttelsesgrad, bevaring av grønne områder, kulturminner og strøkets karakter. (pbl § 5-2 Høring og offentlig ettersyn).
Folkemøter og åpne fora
I denne prosessen er det viktig å finne ut hva det er som betyr mye for folk. Den brede deltagelsen skal øke kunnskapsgrunnlaget for planene, utfylle bildet av lokale fortellinger og belyse hvilke steder og bygg som oppfattes som både fine og viktige. Denne type informasjon inngår i den allmenne estetiske forståelsen av hjemstedet.
Planforslag
Kan i noen tilfeller være hensiktsmessig å presentere og involvere på folkemøtet , men man kan også involvere innbyggere før planforslaget ligger. Før - man trenger kunnskapsgrunnlag.
Temamøter, åpne møter (eventuelt) med befaringer, presentasjon av prosjekter
For å få frem en finmasket kunnskap kan temamøter være et alternativ til de helt åpne og mer generelle folkemøtene. Da kan man dele opp i målgrupper. Eksempler på hva som kan fokuseres på:
-
Hvilke steder oppleves som verdifulle og hvorfor
-
Steder for ro og opplevelse
-
Hva kan sies om skoleveien
Høringsperiode
