 |
Kulturhistorisk stedsanalyse DIVE Riksantikvaren. Denne veilederen i bruk av DIVE-analyse er et resultat av prosjektet Communicating Heritage in Urban Development Processes (Co-Herit 2007-08). Kunnskapen som formidles er imidlertid resultat av en langsiktig utviklingsprosess. Riksantikvaren fikk i 1999 i oppdrag fra Miljøverndepartementet å starte arbeidet med kunnskapsutvikling og veiledning innen by- og tettstedsutvikling. En av utfordringene var å utvikle en kulturhistorisk stedsanalyse som kunne brukes i praktisk planlegging. Om DIVE-analysen og selve veilederen |
|
Landskapsanalyse Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Riksantikvaren (RA) har på oppdrag fra Miljøverndepartementet (MD) utarbeidet en framgangsmåte for landskapsanalyse til bruk i kommunal planlegging og konsekvensutredninger. Bakgrunnen er behovet for å styrke eksisterende analysemetoder og presentere en framgangsmåte basert på Den europeiske landskapskonvensjon-ens landskapsforståelse. Rapporten viser en framgangsmåte for landskapsanalyse. Her gjennomgås beskrivelse, tolkning og verdisetting av landskap. |
 |
T-986 - Stedsanalyser, veileder Miljøverndepartementet. En stedsanalyse kan være en fin måte å komme i gang med arbeidet på, og som samtidig gir kommunen et viktig grunnlag for arbeidet. Gjennom slike analyser systematiseres kunnskap om stedets historie, situasjon og fremtidsmuligheter. Det finnes mange former for stedsanalyser. De "tradisjonelle" eller "fysiske" stedsanalysene med basis i arkitektfagene, inneholder gjerne kunnskap om stedets historiske utvikling, natur og landskap, bebyggelsens organisering, samt bygninger og andre enkeltelementer. |
Andre veiledere stedsanalyser
|
|
Sosiokulturell stedsanalyse fremskaffer et kunnskapsgrunnlag til bruk i planlegging, stedsutvikling og omdømmebygging. Kunnskapsgrunnlaget i sosiokulturelle stedsanalyser hentes hos lokale aktører og lokale forhold gjennom personlige intervjuer, fokusgruppeintervjuer, temagrupper som jobber fram forslag, deltakende observasjon på åpne møter, dokumentstudier og befaringer. Disse metodene bidrar til en bevisstgjøring blant aktørene om at det er mange temaer som er viktige og mange aktører dette er viktig for. Metoden er utviklet av NIBR. |
|
|
Barnetråkk Norsk Form har utviklet et digitalt verktøy hvor barn og unge lager kart som beskriver skoleveier, lekeområder, utrygge arealer og fremtidsønsker. Barn og unge er eksperter på fysisk miljø. De opplever, ser og anvender uterommet mangfoldig. "Barnetråkk"-kartene gir en faktisk kunnskap om hvordan barn og unge bruker nærmiljøet sitt – om opplevde kvaliteter og svakheter. Hvor beveger de seg i hverdagen?
Hvor går skole- og fritidsveien?
Hvilke steder er de spesielt glad i?
Hvilke områder opplever de som problematiske?
Hvilke forslag til endringer har de?
Norge Digitalt, Norsk Form og Norsk kartverk Norsk Form har i samarbeid med Statens kartverk utviklet et digitalt verktøy hvor barn og unge lager kart som beskriver skoleveier, lekeområder, utrygge arealer og fremtidsønsker. Verktøyet heter Digitalt barnetråkk, og er en integrert del av løsningen "Kart i skolen".
|
Nasjonale veiledere samfunnssikkerhet
|
|
Temaveileder: Samfunnssikkerhet og planlegging etter plan- og bygningsloven Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. I henhold til § 4-3 skal det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse for planer for utbygging. Hensikten med analysen er å forebygge risiko og sårbarhet for skade og tap av liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. Samfunnssikkerhet er et viktig perspektiv og en opp-gave i arealplanleggingen. Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å bidra til at samfunnssikkerhet i nødvendig grad blir integrert i arealplanleggingen. Arealer som vurderes tatt i bruk til utbyggingsformål kan være utsatt for farer som for eksempel flom og skred, eller vil være eksponert for farlige kjemikalier eller gasser dersom det skulle oppstå hendelser i nær-liggende virksomheter som håndterer slike stoffer. For å kunne forebygge tap av liv, helse og miljø er det nødvendig at det undersøkes om det foreligger slik risiko tidlig i arealplanprosessen. |
|
Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen (ROS) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Vi skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. Sårbarheten i samfunnet er ikke statisk – utfordringene i dag er ikke nødvendigvis morgendagens utfordringer.
|
Nasjonale veiledere kommuneplanens samfunnsdel
|
|
Kommuneplanprosessen Veilederen om "kommuneplanprosessen - samfunnsdelen - handlingsdelen" inngår i Miljøverndepartements samlede veiledning til plan- og bygningsloven av 2008. Veilederen utdyper lovkommentaren, og vil gi veiledning til hvordan den kommunale planprosessen bør foregå med hovedfokus på samfunnsdel med handlingsdel. Kommuneplanens samfunnsdel utarbeides etter bestemmelsene i § 11-2 - § 11-4 i plan- og bygningsloven |
Nasjonale veiledere kommuneplanens arealdel
|
 |
T-1491 Kommuneplanens arealdel Veilederen om kommuneplanens arealdel er et praktisk hjelpemiddel for kommunens behandling og framstilling av arealdelen. Den gir svar på vanlige spørsmål og problemstillinger som kan oppstå, men er ikke uttømmende om planfaglige og juridiske problemstillinger
|
|
Veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister. Veiledningen er først og fremst rettet mot kommunene, men kan også være aktuell for andre som utfører arbeider etter plan- og bygningsloven. Innholdet i veilederen suppleres av Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister utgitt av departementet og det generelle veiledningsmaterialet til plan- og bygningsloven. Innholdet er ikke uttømmende, verken med hensyn til det kart- og planfaglige eller juridiske spørsmål. Kommunene kan søke faglig råd og veiledning hos Miljøverndepartementet eller Statens kartverk. Kart- og planforskriften er tilgjengelig hos Lovdata her. |
Nasjonale veiledere kommunedelplaner/temaplaner
|
|
Kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Riksantikvaren 2010. For å kunne verne og bruke kulturminner, kulturmiljøer og landskap på en god måte, er det nødvendig med funksjonelle og fleksible verktøy. Et godt samspill mellom denne delen av vår kulturarv og framtidas samfunn, forutsetter en god og åpen dialog mellom alle som interesserer seg for hvordan deres omgivelser skal bli. Den nye plan- og bygningsloven er i så måte et spennende redskap for å finne fram til de gode løsningene. Riksantikvaren ønsker med denne veilederen å vise hvordan plandelen av plan- og bygningsloven kan brukes for å få en god og bærekraftig forvaltning av kulturarven. |
|
Kulturminner i kommunen Håndbok for lokal registrering.
Målet med denne håndboka er å styrke lokalkunnskapen om kulturminner, samt være en veileder som skal hjelpe kommunene til å gjøre riktige valg og prioriteringer når det gjelder forvaltningen av kulturarven.
Håndboka er inndelt i tre hovedkapitler:
- Forarbeid og planlegging
- Registreringer
- Kriteriesett for verdisetting og verdivekting
|
|
Klimatilpasning Norge Klimaet er i endring, og vi må tilpasse oss til disse endringene. I løpet av de siste par årene har det kommet mye ny kunnskap om klimatilpasning fra forskning, statlig forvaltning og kommuner. Denne nettportalen har som mål å samle aktuell kunnskap og informasjon om klimatilpasning på ett sted. |
|
Endelig hjemme - et eksempelhefte utgitt av Husbanken. Når mennesker som har det vanskelig blir tildelt en bolig, er dette med på å påvirke hvordan de ser på seg selv og sitt liv, og hvordan andre oppfatter dem. De som selv ikke er i stand til å velge hvor og hvordan de vil bo, er tvunget til enten å avvise eller akseptere tilbudene de får fra hjelpeapparatet. Dette gir plan-leggere og arkitekter som utformer disse boligene et stort og viktig ansvar.
Heftet fokuserer på hva kvaliteten på fysiske omgivelser kan ha å si for vanskeligstilte
beboere. Vi tar også opp tema som har med selve planleggingsprosessen å gjøre, samarbeidspartnere, brukerinvolvering og medie- og informasjonsstrategier. |
|
På vei til egen bolig 2006 Regjeringen har som mål å avskaffe bostedsløshet. Dette er en ambisiøs målsetting. Derfor ønsker vi å forsterke innsatsen i strategien "På vei til egen bolig". Bostedsløshet er først og fremst er et storbyfenomen, samtidig viser nyere undersøkelser at bostedsløsheten øker noe i mellomstore og mindre kommuner. Dette må vi ta på alvor. Det kan ofte være mer utfordrende å befinne seg i en vanskelig situasjon i mindre kommuner. Som bostedsløs er du både på godt og vondt mer synlig. I dette heftet finnes informasjon og idéer til gjennomføring av strategien. Heftet er utarbeidet i et samarbeid mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet,
Kommunal- og regionaldepartementet, Husbanken og Sosial- og helsedirektoratet. Husbanken koordinerer arbeidet i tett samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet. |
|
Veileder i kulturplanlegging Statsbyggs "Veileder: Kulturplanlegging i norske byer og tettsteder" viser kulturens positive effekter i utvikling av byer og tettsteder. Når kulturliv, næringsliv og det offentlige møtes i en felles satsing, skapes det store verdier, både menneskelige og økonomiske. Veilederen gir eksempler og innblikk i sentrale forutsetninger for å få til en vellykket kulturplanlegging i kommunen |
|
Veileder - midlertidige aktiviteter, strategisk verktøy i kulturplanlegging Veilederen er en introduksjon til bruk av midlertidige aktiviteter, og viser hvordan slike aktiviteter kan brukes i planprosesser og bidra til en positiv utvikling av eiendommer og byrom. Hvordan vi benytter slike aktiviteter og effekten av disse vil avhenge av tid og sted og hvilke aktører som deltar eller følger opp. Veilederen gir innblikk i noen forutsetninger for å lykkes, og gir råd som myndigheter, byggherrer og eiendomsutviklere kan velge å bruke for å sikre et godt samarbeid om midlertidige prosjekter. Her presenteres også norske og internasjonale eksempler samt ideer, tips og erfaringer til gjennomføring. Statsbygg v/Strategi- og utviklingsavdelingen har utarbeidet veilederen.2 Redaksjonsrådet til Kryss.no har vært referansegruppe. |
|
Planlegging av fritidsbebyggelse Veilederen fokuserer på hvilke grep som kan tas for å forbedre kvaliteten på fritidsbebyggelsen, og hvordan konfliktnivået rundt den økende hyttebyggingen kan reduseres. Dette er nødvendig for å sikre nasjonale og regionale verdier knyttet til natur, landskap og kulturmiljø, men det er og nødvendig for å sikre gode hytteområder med langsiktige positive ringvirkninger i lokalsamfunnene. |
|
Kartlegging og verdisetting av friluftsområder Håndboken er i hovedsak rettet mot de som arbeider med arealplanlegging og -forvaltning på kommunalt nivå, og beskriver hovedfaser i arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder.
Metoden er lagt opp slik at den skal være enkel og etterprøvbar, og at det lett kan redegjøres for hvilke vurderinger og kriterier som er lagt til grunn for arbeidet og det ferdige produktet. Det anbefales at arbeidet gjøres som ett ledd i den kommunale arealplanleggingen. Et viktig mål for arbeidet er at resultatet presenteres i en hensiktsmessig form. Det anbefales at kartene digitaliseres, slik at de kan presenteres i ulike målestokker, sammen med annen temainformasjon, legges ut på Internett osv. I kommuner med en aktiv bruk av GIS bør resultatet tilrettelegges i kommunens innsynsverktøy.
|
|
Gode steder Utviklingen av funksjonelle og attraktive steder er viktig både for folks trivsel, for næringsutvikling og for å gjøre stedene mer attraktive som bo- og arbeidssteder. Arbeidet med tettstedsutvikling og stedsforming er langsiktige prosesser som aldri blir endelig avsluttet, men stadig må følges opp. Kommunene har naturligvis hovedansvaret for arbeidet, men også andre aktører spiller en viktig rolle for å komme fram til gode resultater.
Denne samlingen viser ulike typer utførte stedsutviklingstiltak og beskriver erfaringer med bruken av dem. Eksemplene gir også innblikk i hvilke faktorer som har vært utløsende for arbeidet, hvilke som har vært viktige for planleggings- og gjennomføringsprosessen, og hvilke finansieringsmodeller som har vært brukt.
|
Nasjonale veiledere estetikk
|
|
T- 1512 Lys på stedet Målet for denne veilederen er å vekke interesse for bruk av utendørsbelysning i utvikling av norske byer og tettsteder, og i energi- og klimaarbeid. Samtidig ønsker vi å inspirere kommunene til å lage gode lysplaner og gjennomføre konkrete prosjekter. Gjennom helhetlig lysplanlegging vil kommunene kunne oppnå tre store gevinster: mer attraktive og trygge steder, redusert energiforbruk og klimautslipp, samt økonomiske besparelser. |
 |
Estetikk i plan og byggesaker Miljøverndepartementet, Kommunal og arbeidsdepartementet. En veileder fra 1997. Veilederen vil først og fremst gi saksbehandlere i kommuner, fylkeskommuner og statlige sektormyndigheter en oversikt over verktøy for å ivareta estetiske hensyn i plan- og byggesaksbehandling. Den kan også være til nytte for private utbyggere. Dette er en veileder med mange illustrasjoner og eksempler som fortsatt er aktuelle problemstillinger. |
|
Mitt hus er din utsikt - God byggeskikk for hus og land - "hva, hvorfor og hvordan" (1999) Byggeskikk kan og skal diskuteres. Det er ikke bare snakk om smak og behag. Boka "Mitt hus er din utsikt. God byggeskikk for hus og land - hva, hvorfor og hvordan" (1999) er fremdeles aktuell. Boka er skrevet av arkitektene Lene Schmidt og Hanne Wilhjelm. Formålet med boka er å sette i gang diskusjon og debatt og forhåpentligvis holde den levende. Det lønner seg å satse på god byggeskikk. Det kan være et viktig ledd i by- og stedsutviklingen. Vakre omgivelser kan skape trivsel og tilhørighet. De fysiske omgivelsene kan legges til rette for at mennesker kan møtes på tvers av generasjoner og etniske skiller. Slik sett hører byggeskikken til midt i det kulturelle feltet der målet er at vi mennesker skal oppleve glede og få utfolde vår skaperevne og være myndige og handlekraftige. Det er like mye et verdivalg om innholdet i vår kultur og retningen for framtidssamfunnet. |
