Reguleringsplan

 Å anvende bestemmelser om estetikk i plan anses som en bedre løsning enn å bruke retningslinjer. ”Kommunen bør i større grad oppfordres til å bruke reguleringsplan og andre planer som juridisk verktøy til å fremme estetiske hensyn. Bruk av plan styrker kommunenes evne til overordnet estetisk utvikling” (NOU 2005: s 43).

Hvis kommunen har estetikk med på strategisk nivå, velger riktige former for krav til estetikk i alle planene og innfører krav til estetiske redegjørelser kan det være med på å bestemme utformingen av omgivelsene, både helhet og deler.

Reguleringsplan er en plan for et område i kommunen– enten en områderegulering eller for et konkret tiltak – en detaljregulering. Reguleringsplanen er grunnlaget for utbyggingstiltak. Det er krav om reguleringsplan når større bygge- og anleggstiltak iverksettes (hjemmel) og når det er fastsatt i kommuneplanen at reguleringsplan skal utarbeides. I reguleringsplanen defineres rammene for det man kan bygge. Det er viktig å finne den rette balansen for detaljeringsnivå når det gjelder kravene i planen. Reguleringsbestemmelsene skal utformes i et tydelig og klart språk.  

Ved de tilfeller der private utarbeider og kommer med forslag til reguleringsplan med bestemmelser, er det særlig viktig at kommunen kvalitetssikrer disse planene opp mot kommuneplanen og kommunens føringer for estetikk og omgivelseskvaliteter.

I kommunalt planverk fra kommuneplaner til reguleringsplaner:

• Mål i samfunnsdelen av kommuneplanen
• Konsekvensutredninger
• Hensynssoner
• Generelle bestemmelser til kommuneplan
• Bestemmelser til arealformålene
• Oppstartsmøte

 

Hensyn til byggeskikk- hvor detaljerte bestemmelser?

§ 12-7 gir rammer for hva det kan gis bestemmelser om i reguleringsplan. Bestemmelsene skal supplere de arealformålene og hensynssonene som er vist på reguleringsplankartet.

I nr. 1 er estetikk spesielt nevnt og bestemmelsen er et viktig virkemiddel for å stille estetiske kvalitetskrav til prosjekter. Det kan knyttes bestemmelser om estetisk utforming til alle typer arealer i reguleringsplanen. Bestemmelsen gir hjemmel for å fastsette grad av utnytting.  

Nr. 4 sikrer krav til kvalitet og utforming for definerte funksjonskrav, knyttet til for eksempel tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne og gode leke- og oppholdsarealer for barn.

Nr. 5 gjelder for boligområder, og utfyller øvrige bestemmelser om grad av utnytting, utforming og bruk. Hensikten er å styrke reguleringsplanen som boligpolitisk styringsverktøy, knyttet til fordeling av boligtyper og leilighetsstørrelser, sikring av minstestørrelse og krav til tilgjengelighet og standard. Det kan også stilles krav til lokalisering og utforming av boliger som skal bygges for eller kunne tilpasses eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og vanskeligstilte.

Nr. 6 er bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer, herunder vern av fasade, materialbruk og interiør, samt sikre naturtyper og annen verdifull natur,

Nr. 11 gjelder krav om detaljregulering for deler av planområdet eller bestemte typer av tiltak, og retningslinjer for slik plan,

Nr. 12 gjelder krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne,

§ 3-1 b og e Forteller om tolkning av loven, anvendelsen og utforming på reguleringsnivå terreng mm. Det er viktig å sammenkoble denne med § 28-7 Byggesak .

Henvisninger til plan-og bygningsloven

 

Kap. 12 Reguleringsplan

Nasjonale veiledere

​	​		​
Reguleringsplanveileder	​	Estetikkveileder	​	Veileder- Grad av utnytting

Eksempler

          Plangrep, byggemåter og formgivning

Andre virkemidler

         Verktøy og virkemidler som supplerer intensjonene i loven