Byggeskikknøkkelen er et digitalt planleggings - og beslutningsverktøy for kommunen, politikere og andre aktører i sektor/næring. Den gir informasjon i offentlige dokumenter og er et oppslagsverk i forbindelse med planlegging, saksbehandling og bygging.
Verktøyet inneholder også en estetikkveileder til hjelp for skjønnsvurdering. Et viktig formål er å bidra til felles forståelse av kvaliteter, mål og utfordringer. Det digitale verktøyet inneholder informasjon om offentlige dokumenter og er et oppslagsverk i forbindelse med planlegging, saksbehandling og bygging.
Estetikk forutsetter et faglig skjønn, og et stort ansvar er pålagt de kommunale beslutningstakerne. Skjønnsutøvelse kan være vanskelig hvis kommunen ikke har kompetanse. I forbindelse med revisjon av plan- og bygningsloven i 1997 laget Miljøverndepartementet en estetikkveileder som har hatt og fortsatt har stor betydning og nytteverdi som et hjelperedskap i skjønnsutøvelsen. I 2010 ønsket de statlige myndighetene at det skulle utvikles en ny byggeskikkveileder. På bakgrunn av dette har Husbanken i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Miljøverndepartementet og med hjelp fra SINTEF, laget Byggeskikknøkkelen.
Arkitektur er med på å si noe om hvem vi er som individ og som medlem av en gruppe og er viktig for all identitetsbygging. Det er kommunen som er avgjørende part i planleggingen og utvikling av steder, boliger og kulturmiljø gjennom den politikken som legges opp lokalt. Plan- og bygningsloven med forskriftene skal være et virkemiddel til å styre planprosesser og bygging i en bærekraftig retning.
Lovens hensikt og verdiinnhold kommer til uttrykk gjennom formålsparagrafen som gir kommunen et særlig ansvar for å følge opp føringene fra nasjonale og regionale myndigheter i en lokal sammenheng. Mens de tekniske forskriftene bidrar til å sile ut prosjekter som vil representere problemer på kort eller lang sikt, mener mange fortsatt at estetikk enten er et for subjektivt eller vagt tema til å bli omfattet av lovverket.
Estetikk handler om alt det som ikke lar seg måle, om sansekvaliteter vi opplever i møtet med det enkelte bygg, men også om artikulering av form, rom og strukturelle sammenhenger som sammen gir stedet atmosfære. Estetisk utforming kan ikke predefineres i standarder med generell gyldighet. Ikke desto mindre er den estetiske dimensjonen vesentlig for å skape steder med innhold og kvalitet. Lovens krav til ”arkitektonisk utforming”, ”estetisk utforming” og ”visuell kvalitet” gjelder byggverket i seg selv og bygget relatert til de fysisk gitte betingelser for å sikre at den estetiske utviklingen skjer i tråd med disse. Da følger problemstillinger som Hvordan passer bygningen eller bebyggelsen til de naturgitte omgivelsene (lyset, topografien og vegetasjonen)? Hvordan passer bygningen til den øvrige bebyggelsen eller inn i de urbane rom? (naboskapet, gaten, plassen)
I flere faser i en planprosess kan kommunen sette preg på arkitektur og bygget miljø. Estetikk er en sentral komponent som de lokale myndighetene også må ta stilling til på høyere strategiske nivå, ikke bare i tilknytning til saksbehandlingen. Derfor står det i Meld.St.28. («Bygningsmeldingen 2012»):
"Det offentlege påverkar kvaliteten i dei bygde omgjevnadene ved å utvikle lovverk, normer og standardar, informere, gje rettleiing, premiere gode løysingar og ved at det offentlege er bestillar og eigar av ein stor eigedomsmasse. Krav til god arkitektonisk kvalitet er nedfelt i plan- og bygningslova. Det offentlege har ei viktig rolle i å fremje bygg av høg kvalitet og lage førebileteprosjekt som kan auke medvitet om kor viktig god arkitektur og byggjeskikk er".
Prosjekt på framside
Bakgrunn: Lanternen, ark: Atelier Oslo/ AWP, foto: arkitekten
Oppe til venstre: Selvika rasteplass, ark: Reiulf Ramstad Arkitekter as, foto: arkitekten
Oppe i midten: Farmhouse, ark: Jarmund/Vigsnæs as, foto: arkitekten
Oppe til høgre: Løvåshagen, ark: ABO Arkitektur og plan as, foto: Husbanken
Midten: Høgskolen i Bergen, ark: HLM arkitektur as/Cubo Arkitekter a/s foto: Husbanken
Midten høgre: Korsgata 5, ark: Reiulf Ramstad Arkitekter as, foto: Nils Petter Dale
Nede venstre: Hausmannsgt 16, ark: Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS | A38 Arkitekter AS | IN'BY AS, foto: Pål Bøe
Nede i midten: Parkveien 5, ark: KIMA arkitektur as, foto: Ivan Brody
