Kommuneplan

Kommuneplanen er det viktigste strategiske virkemiddelet kommunen har når det gjelder estetisk utforming. Det er vanskelig å oppnå en estetisk utvikling i tråd med strategiske føringer i kommune-planen hvis estetisk redegjørelse eller landskapsanalyse ikke er et krav. Dette underbygger behovet for estetisk dokumentasjon eller redegjørelser i søknader om tiltak, slik at kommunen ser at tiltaket som omsøkes møter den kommunale strategien og de lokale kravene samtidig med at loven blir ivaretatt.

Gjennom kommuneplanen gis rammene for arbeidet innenfor de ulike sektorene i kommunen og utarbeiding av reguleringsplaner. Kommuneplanen skal ha en samfunnsdel med handlingsdel som rulleres årlig og en arealdel for hele kommunens areal. Tidlig dialog mellom kommune, statlige og fylkeskommunale organer og lokale interesser er en forutsetning for godt samspill i utarbeidelse av planene.

Estetisk utvikling

Arkitektur skal i henhold til landskapskonvensjonen bidra til å fremheve kvaliteter i landskapet, både i by og bygd. Miljøkvaliteter i landskapet skal bevares og styrkes gjennom bevisst planlegging og arealpolitikk. Derfor er et overordnet spørsmål:

Hvilke overordnete retningslinjer er definert for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale, kulturelle og estetiske utviklingen i kommunen?

Pollen i Arendal, foto Husbanken

Estetiske hensyn handler både om å styre utviklingen av nye
områder og transformasjonsområder, og å ta vare på kulturhistoriske verdier knyttet til eksisterende områder, strukturer, landskap og uterom, enkeltbygg og -anlegg. I situasjoner der både utviklingsinteresser og bevaringshensyn er gjeldende, vil aktiv bruk av plan- og bygningsloven og planleggingsverktøyet være et godt hjelpemiddel som kan minske interessekonflikter og gjøre prosessene mer forutsigbare.

Mange av de områdene kommunen håndterer faller ikke inn under disse kategoriene. Også her gjelder det å finne frem stedskvaliteter og bygningsmiljø som bør videreutvikles gjennom et engasjert planarbeid. Bygninger og bygde miljø uten høy historisk eller arkitektonisk verdi kan likevel være noe som gir nyere byer og steder lesbarhet og karakter, men også stolthet og tilhørighet.

Retningsgivende:

Følgende skal være retningsgivende for utarbeiding av forslag til plan: Lover, forskrifter, rikspolitiske bestemmelser, regional planstrategi, kommunal planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel, kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner, gjeldende reguleringsplaner og politiske føringer.

I tillegg er stedsanalyser et viktig redskap inn mot planarbeidet. Både nye og eksisterende tettsteder og omformingsområder må utvikles på grunnlag av lokale stedskvaliteter og visuelt særpreg. Lokalisering av boliger og offentlige formål, anlegg og serviceanlegg forutsetter bruk av stedsanalyse.

Hovedfasene i planprosessene er:

Oppstartfase med avklaring av planforutsetninger, stedsanalyse og utredningsbehov, kunngjøring av oppstart og tidlig samråd med regionalt nivå
Utarbeiding av planprogram
Planutarbeiding med planbeskrivelse og vurdering av konsekvenser
Høring/offentlig ettersyn
Vedtaks- og meklingsfase