Arealformål er arealplankartets grunnleggende bestanddel. Et plankart kan i teorien bestå av kun arealformål og planavgrensning, men det vil i de fleste tilfeller være hensiktsmessig med juridiske linjer, punkt og påskrift og ofte også hensynssoner (kapittel 5). Arealformålet skal gi lesere av planen en første, felles forståelse av hvilke typer av funksjoner som kan fylle området og hvilke typer av inngrep som er tillatt.
Henvendelse til plan- og bygningsloven, arealformål
Nr. 1 gir hjemmel for å fastsette bestemmelser om at mindre utbyggings-tiltak ikke krever ytterligere plan. Det er en lemping av kravet om reguleringsplan for ny utbygging. Det forutsetter at:
-
bebyggelsen kan innpasses i en bestående struktur
- den nye bebyggelsen underordner seg eksisterende bygninger i forhold til bygningshøyde, volum, grad av utnytting
- den nye bebyggelsen kan benytte seg av teknisk eksisterende infrastruktur og transportsystem
-
det gis bestemmelser i planen som avklarer disse forholdene
Nr. 2 gir hjemmel for bestemmelser om fysisk utforming av veganlegg, trafikkarealer og trafikkinnretninger.
Nr. 3 gir hjemmel for å tillate spredt bebyggelse på grunnlag av enkeltsøknader eller reguleringsplan når formålet, bebyggelsens omfang og lokalisering er nærmere angitt i planen. Slike bestemmelser kan gjelde bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse og annen bebyggelse som kommunen ønsker å tillate i LNF(R)- arealet.
Nr. 4 gjelder spesielt for strandsonen langs sjøen. Kommunen kan gi nærmere bestemmelser i arealdelen om oppføring av nødvendige bygninger og mindre anlegg, og opplag, for landbruk, reindrift, fiske, akvakultur, og anlegg for sjøverts ferdsel, i 100–metersbeltet. Dette omfatter ikke private brygger eller anlegg for fritidsbåter. Større kaianlegg og lignende vil alltid kreve reguleringsplan.
