Ny plan ‐ og bygningslov krever at viktige hensyn skal vises på kommuneplannivå. Dette stiller store krav til kommunen når det gjelder å kjenne til kulturminneverdier i sin kommune slik at disse kan merkes med spesielle hensyn (hensynssoner) og informeres om allerede i forhåndskonferanser vedrørende reguleringsplaner og byggesaker. Det er også en utfordring å formidle slike hensyn tidlig i prosessen til utbygger i reguleringssaker og den enkelte eier i forbindelse med byggesaker slik at konflikter unngås.
Kulturlandskap på Lista, foto Husbanken
Hensynssoner er et virkemiddel som gjør det mulig å ivareta landskap og bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø. Restriksjoner som er viktige for bruken av arealet, uavhengig av arealformål, synliggjøres i kart og følges av bestemmelser eller retningslinjer. Bruk av hensynssoner gir overordnet informasjon og bidrar dermed til økt forutsigbarhet i planlegging av nye utbyggingsområder.
”Hensynssonene skal vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av arealet. Hensikten med å skille ut hensynssoner, er å vise hvilke viktige hensyn som må iakttas innenfor sonen, uavhengig av hvilken arealbruk det planlegges for. Hensynssonene vil også være et grunnlag for å vurdere nye planinnspill eller gi veiledning ved behandlingen av dispensasjonssøknader. Både hensynssoner og arealformål skal angis samlet på arealplankartet. Utlegging av hensynssoner vil også gi tiltakshavere større grad av forutberegnelighet ved at de vil være kjent med sonens karakter før det fremmes søknad om å gjennomføre tiltak". (Miljøverndepartementet (2009) Veiledninger og brosjyrer). Regjeringen Stoltenberg II.
Hensynssoner gjelder inntil de er endret eller fjernet, eller blir erstattet av reguleringsplan. Alle hensyn som kan fastsettes kan være av betydning i arbeidet med byggeskikk, med hensynssone b) krav til infrastruktur, c) hensyn til grønnstruktur, landskap eller bevaring av natur ‐ og kulturmiljø og e) krav om felles planlegging for flere eiendommer som de viktigste.
Der målet er å verne landskap eller kulturmiljøer, kan det være naturlig å benytte hensynssone d) sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan ‐ og bygningsloven eller andre lover. Dette er aktuelt der det skal utarbeides reguleringsplan for området. Det er mest aktuelt å benytte hensynssone d) i transformasjonsområder eller f.eks. ved fortetting i eksisterende områder. Private innenfor ett område vil måtte samarbeide om felles forslag til reguleringsplan.
Det kan gis enten retningslinjer eller bestemmelser til hensynssonene. Nødvendig grunnlag for å definere
hensynssoner:
-
kartlegging av kulturlandskapet og landskapsformasjoner
-
kartlegging av vegetasjonen
-
kartlegging av bebyggelse
-
kartlegging av fornminner
-
kartlegging av immateriell kulturhistorie som slag og historiske personer
-
sårbarhetskart (bl.a. geologiske funn)
Henvisninger til lovverket
Nasjonale veiledere
