Reguleringsplanen skal ta mange hensyn, deriblant til estetisk utforming. Estetisk utforming og visuell kvalitet oppstår på grunnlag av kunnskap om de lokale omgivelsene. En god plan skaper forutsigbarhet for tiltakshaver og kommunen. Reguleringsplanen skal utformes slik at den blir et solid hjemmelsgrunnlag for byggesakene.
For å oppnå kvalitet, må et helhetlig arkitektonisk konsept og en estetisk intensjon legges til grunn for reguleringsplanen. Kommuneplanen setter krav om regulering. Dette gir også ansvarlig søker en mulighet til å komme tidlig inn med det arkitektoniske konseptet. I kommuneplanbestemmelsene bør det for eksempel utformes krav til kvalitet i boligområdene, til boligenes utearealer og til universell utforming. Estetisk utforming kan ikke innføres på slutten av planleggingsfasen. Både offentlige og private aktører må ha vilje og ta praktisk ansvar for at intensjonen opprettholdes i alle faser av planleggingen og prosjekteringen.
Gjennom utbyggingsavtaler kan estetikk knyttes opp mot infrastrukturen i byggeområdet.
For nye større utbygginger kan det gis bestemmelser om at kvalitetsprogram skal utarbeides. Kvalitetsprogram kan omhandle en rekke temaer som f.eks. materialvalg, volumer og rytmer, lyssetting og farger.
Hensynssoner i reguleringsplanen
I siste endring av plan- og bygningsloven ble begrepet hensynssoner innført. En hensynssone kan for eksempel være et område i en by eller et område ved vassdrag eller sjø. Dette er områder som krever spesiell oppmerksomhet og krav.
Reguleringsplanen skal ta hensyn til hensynssonene som er fastlagt i kommuneplanene, men det kan angis hensynssoner i reguleringsplan uavhengig av om de finnes i kommuneplanens arealdel. I reguleringsplan kan det være hensiktsmessig å ivareta hensynene gjennom reguleringsbestemmelser til arealformålene. Det er større muligheter for å gi detaljerte bestemmelser som ivaretar hensynene i reguleringsplanen enn i kommuneplanens arealdel.
Fareområder og bevarings- eller verneområder skal alltid vises med hensynssone i reguleringsplan. Hensynssonene c) og d) er sentrale for kulturminneforvaltningen. For å ivareta gode helhetlige løsninger for byggeskikk vil hensynssonene b), c) og e) være viktige.
Hensynssone c) gjør det mulig å beskytte naturmiljøverdier i bebygde områder der det er særlig viktig at for eksempel en spesiell type vegetasjon beholdes. Hensynssoner kan også brukes til beskyttelse mot støyskapende anlegg og aktiviteter, og angi stille områder eller andre viktige kvaliteter.
