Sjekkliste for estetikk i reguleringsplaner
Sjekkliste for estetikk i reguleringsplaner
Hva er av betydning for den helhetlige utforming av de fysiske omgivelsene og hva bør man ha en formening om før planarbeidet starter? Sjekklisten kan brukes ved innkomne planer for å vurdere om den estetiske redegjørelsen og øvrige hensynsoner er tilstrekkelig begrunnet.
En vurdering vil være noe forskjellig om det dreier seg om områdeplan eller detaljplan og om konteksten er by eller land. En fortettingsplan må ta stilling til viktige enkeltbygg, eller bebyggelse/miljø som det er viktig å ta vare på og eventuelt la være førende for ny bebyggelse. Forholdet mellom nytt og eksisterende kan for eksempel være: "harmoni", "kontrast", "samspill", "tilpasning". Listene med sjekkpunkter er ikke eksempler på bestemmelser, men kvaliteter som bør være i fokus før de settes. Listene kan også fungere som sjekkpunkter når man skal i gang med å lage en plan eller analyse av et område.
Stedets potensial, overordnet:
Hvilke av disse trekkene er det særlig viktig å ta vare på: landemerker/orienteringspunkter, siktlinjer lokalisering overordnet og plassering i forhold til sol og skyggeforhold grupperingsprinsipper, områdestruktur, grenser by/land, vegetasjon, topografi, klima (mikro og makro) silhuetter
Hvilke typiske og spesielle trekk finnes på det aktuelle stedet: enhetlige områder, historisk kulturmiljø, viktige (historiske) enkeltbygg, god/karakteristisk hovedstruktur særegne naturelementer (stor elv, fjord), geografiske betingelser (skogstrakt) karakteristisk atkomst fordeling av kollektivknutepunkt
Konsekvenser for hvordan man skal gruppere og forme bebyggelsen i landskapet/tettstedet/byen? Hvilke negative trekk finnes - spredning av bebyggelse, følger ikke noe mønster, disharmoni i volum og funksjoner Hvilke tiltak bør prioriteres
De nasjonale føringene i forhold til klimahensyn er å samle bebyggelse og fortette omkring knutepunkt fremfor å spre. Krav til god estetisk utforming av uterom og møteplasser, tilrettelegging for sosialt liv, grønne lunger og oppholdssoner med gode solforhold følger av dette.
Flere av sjekkpunktene på listen over vil med fordel kunne legges inn i sjekklistene for by og land nedenfor.
Områdeplan i bymessig situasjon:
Helhetlig konsept som forholder seg til stedlige kvaliteter og stedsstruktur- hva slags område i byen? Organisering av bebyggelsen, romlige sammenhenger/ bebyggelsesstruktur Eksisterende bebyggelse som mønstergivende for fortetting Hva karakteriserer områdets avgrensning i forhold til omgivelsene (bebyggelse, grønnstruktur, veier andre byggverk eller markante elementer (broer etc.)) Romstruktur i landskap og i byrom, overordnet, underordnet, karakteristiske landemerker (signalbygg Homogene områder, karakterisering av disse (arkitektoniske særtrekk det er viktig å ta vare på for området) Funksjoner (næring og service) som kan egner seg å være samlet og hvilke som kan kombineres med boliger Typer møteplasser og steder (hierarki av halvprivate rom for fastboende og offentlige rom for alle brukere) Universell utforming, omgivelser tilgjengelige for alle Karakteristiske byggverk opp mot strøksnøytral bebyggelse Variasjon i boligtyper Veger og plasser, overordnet og underordnet Negative utviklingstrekk som må reduseres i området
Detaljplan bymessig situasjon:
Helhetlig konsept ved å styrke eksisterende positive kvaliteter Hva skal være typiske arkitektoniske trekk for detaljområdet Boligsammensetning (variasjon mellom familieboliger, studentboliger, kollektiv...) Funksjonsblanding Rom mellom husene, forholdet mellom privat, halvprivat og offentlig - hva slags miljømessige kvaliteter Møteplasser og andre typer fellesskapsløsninger med tanke på ulike beboere Barns lekemuligheter og sikkerhet og hensyn til deres behov i alle aldre Hva skal det være plass til innenfor området: Næringsetablering og servicetilbud Offentlig kommunikasjon Universell utforming og omgivelser tilgjengelig for alle Parkering og type parkeringssystem (p- hus, lommeparkering) Parker og vegetasjon (bevaring behov for å tilføre), "grønn profil" Trafikkmønster og innvirkning på bruk av uterom, nærhet til kollektivtransport Sykkel, sykkelparkering, utleie Ferdsel i området, bevegelsesmønster Plan for bruk av fortausoner
Områdeplan landlig:
Helhetlig konsept som forholder seg til stedlige kvaliteter og stedsstruktur Landskap: Romstruktur som overordnet (dal, slette, fjord) og underordnet topografi (kupert, flatt), Naturelementer (vegetasjon, koller, elver, bekker) Hva karakteriserer grensene for området (vegetasjon, bebyggelse, terreng, koller) for aktiv bruk i planen Områder innen området (lommer/steder som har særtrekk) Adkomst til området (grenser) Veger og knutepunkter, overordnet og underordnet Organisering av eksisterende bebyggelse og romlige sammenhenger som skal være førende for ny bebyggelsesstruktur Typiske arkitektoniske trekk i eksisterende bebyggelse som det er viktig å ta vare på, tilpasse seg Negative trekk som må reduseres
Detaljplan landlig:
Helhetlig konsept ved å styrke eksisterende positive kvaliteter Hva skal det være plass til innenfor området Hva er/skal være karakteristisk for rommene mellom husene (intimitet, åpenhet, korridor- eller plassrom, geometri eller organisk/topologisk Hvor skal fellesområdene ligge Hvordan kan bebyggelsen slutte opp om og styrke fellesområdene Møteplasser - ligge der det er/vil bli naturlig, attraksjonskraft (vurdering av mikroklima) Barns lekemuligheter og hensyn til deres behov i alle aldre Adkomst inn til området og til den enkelte tomt Ferdsel i området (biltrafikk og folks bevegelsesmønster) Hvordan kan parkering løses på en best mulig måte (uten å trekke trafikk dit barn leker/oppholdssoner) Hvordan ivareta trafikksikkerheten Tilgjengelighet for alle i området Kan mest mulig naturlig vegetasjonen ivaretas Private uteplasser Bebyggelsesmønster, homogen eller "tema og variasjon" Husenes orientering i forhold til sollys Planlegging av private uteplass? Lokale vindforhold Se til at huset passer til tomtesituasjonen og får mest mulig ut av sollyset:
 Flat tomt med adkomst fra nord eller øst, syd eller vest.  Skrå tomt mot syd eller vest med adkomst fra nord eller øst  Skrå tomt mot nord eller øst, med adkomst fra syd eller vest. Generelt er det viktig med en uteplass direkte i forbindelse med boligen. Uteplassen kan være balkong eller terrasse.
|
|
