Samtidig med at loven definerer et hierarki mellom beslutningsnivå inviterer den til samspill mellom de ulike nivåene. Planredskapet er det viktigste verktøyet en kommune har til å styre den fysiske utviklingen og ivareta myndighetens krav til økt fokus på estetikk (Bygningsmeldingen 2011-2012 Meld.St.nr 28).
Områderegulering
Områderegulering innebærer både reguleringsplaner og detaljregulering. Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer eller be om detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken.
Områderegulering skal i utgangspunktet utarbeides av kommunen. Kommunen kan likevel overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering. For områderegulering som innebærer vesentlige endringer av vedtatt kommuneplan gjelder § 4-2 andre ledd.
Henvisninger til plan og bygningsloven
§ 12-1 Reguleringsplan
Konsekvensutredninger
Fokus Bank Kristin Jarmund arkitekter, Foto jury SBP
Husk planprogram
Det skal være planprogram når reguleringsplaner kan ha vesentlige
virkninger for miljø og samfunn. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger.
Rekkefølgekrav
Formålet med slike bestemmelser er å styre gjennomføringen av ulike tiltak innenfor planområdet.
Målet er å sikre fornuftig rekkefølge for opparbeiding av infrastruktur (f. eks. utomhusareal, skole, lekeareal, gangvei).
Det kan også fastsettes rekkefølgekrav som forutsetter at tiltak utenfor planområdet er iverksatt før planen tillates gjennomført.
Detaljregulering
Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. Detaljregulering kan skje som utfylling eller endring av vedtatt reguleringsplan. Private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag til detaljregulering, herunder utfyllende regulering, for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealendringer, og til å få kommunens behandling av og standpunkt til reguleringsspørsmålet som tas opp i det private forslaget. Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder kravene i § 4-2 andre ledd.
Generelt om bestemmelser når det gjelder estetikk:
Detaljplanen skal i utgangspunktet danne grunnlaget for en byggesak på en eiendom. Planen skal angi ulike formål, byggehøyder og fastsette reguleringsbestemmelser. Grad av detaljering er ikke fastlagt i loven. Det er fleksibilitet i forhold til ulike situasjoner.
Der det er hensiktsmessig, kan kommunen kreve en meget stor grad av detaljering som sikrer et visst fellestrekk: høydebegrensning, møneretning, takform, tilpasning til eksisterende bebyggelse, volum og volumoppbygging, fasadelengde, materialbruk, farger, utearealer og disponering av disse. I noen av disse tilfellene kan kommunen tillate at detaljplanen er en del av "søknad om tillatelse til tiltak".
Det er mange måter å sikre en god estetisk utvikling på, men det er viktig å definere hva man vil og hvordan få det til. Krav bør være å tilrettelegge for et helhetlig byggemiljø med varige visuelle kvaliteter.
Henvisninger til plan- og bygningsloven
§ 12-3 Detaljregulering
