Tilbygg og påbygg er addisjoner av nye volumer i eksisterende bygningsmiljøer. Volumene kan ha ulike størrelser, ulik grad av kompleksitet og lesbarhet. Det som vurderes og avveies i det følgende er addisjonens omfang og synlighet i forhold til de nære omgivelsene, og i forhold til det opprinnelige huset. Dette omfatter bygningens endelige hovedvolum, høyde og takform. Målet med denne gjennomgangen er å vise ulike tilnærminger til endringer av bygningers volum og dimensjoner, som på forskjellige måter tilfører husene visuelle kvaliteter. Et viktig spørsmål å stille seg er om endringen vil føre til at bygningen bli vesentlig større og bryter målestokken i området.
Ved vurdering av volumoppbygging er kriterier som proporsjoner, rytme, lesbarhet og enkelthet/kompleksitet viktige. I tillegg til estetiske kvaliteter, vil egenskaper ved bygningsvolumet bl.a. ha betydning for energieffektiviteten.
Hovedvolum
 |
 |
Tilbygget fremstår som et karnapp som strekker seg over 2 etasjer og får plass innenfor takskjegget. Boligens brukskvalitet har økt, uten at hovedvolumet er endret.
 |
 Oprinnelig situasjon |
Den vertikaldelte tomannsboligen fra 50-tallet er bygd om og utvidet med karnapp og mindre volumer som "utenpåhengte bokser" i 2. etg. Eksisterende inngangsparti er revet og erstattet med nytt, som ligger skjermet under det ene tilbygget. Dette er et godt eksempel på hvordan addisjon av små volumer kan gi bedre brukskvalitet både inne og ute uten å øke bygningens fotavtrykk.
|
Det eksisterende huset har et enkelt volum og representerer en vanlig bygningstype i 1 ½ etasje med saltak. Tilbygg som følger husets møneretning er en tradisjonelt mye brukt måte å utvide hus på når det har en enkel form. Dette tilbygget, i tett boligstrøk med uensartet bygningsmasse, er en fortolket variant av dette og har fått et moderne uttrykk. Husets hovedform trer tydelig frem etter ombyggingen der det står i midten som det viktigste elementet i komposisjonen (enebolig, Stavanger).
|
|
Det opprinnelige huset er bygget ut i flere retninger og med estetisk tilpasning til hovedhuset mht. volum, takform, bygningshøyde, materialbruk, farger og vinduer. Resultatet er en liten "landsby" av beslektede bygninger (enebolig, Oslo).
|
Hele bygningen er lekent modellert på ny, med store takopplett som knyttes til møne eller raft. Utgraving av kjelleretasjen gir økt areal med dagslys. Hovedvolumet er ikke vesentlig endret, men den store takflaten er brutt opp og flere etasjer er tatt i bruk på loftet og i kjelleren (Studentboliger, Stavanger).
 |
 Innglassing av alle balkongene i borettslaget har gitt boligblokka et estetisk løft. Balkongene er prosjektert og plassert etter en helhetlig plan. Hovedvolumet er nesten uendret. Blokka fremstår med et lettere preg enn tidligere, selv om volumet er blitt større. |
Bygningshøyde
Ved påbygg i etablerte bolig- og byområder, kan bygningshøyden komme i strid med eksisterende reguleringsplaner. Dersom påbygget har takterrasse kan innsyn bli en utfordring. Sol- og utsiktsforhold kan påvirkes negativt, og bli kilde til konflikter.
 |
Tidligere situasjon, før de høyere nabohusene ble bygget på 30- og 50-tallet, i tråd med reguleringen fra den gangen.
|
Påbygget er oppført på en 5.etasjers verneverdi gård og i et bevaringsområde. Påbygget fyller en åpning mellom to høyere bygninger på hver side. Tillatte byggehøyder og reguleringslinjer endres gjennom tidene og det ligger en kulturminneverdi i å kunne lese historiske spor av tidligere reguleringer. Påbygget skiller seg fra det opprinnelige bygget såpass mye at utviklingen er lesbar som en klar tilføyelse, men uten at verken farge- eller materialbruken gir stor kontrast (forretningsgård, Oslo).
|
En etasjes påbygg med boliger med tilgjengelighet og flere tilbygg med heis og trapp er etablert etter reguleringsendring. Gjennom sol- og skyggestudier, samt fotomontasjer, har konsekvensene av ny bygningshøyde blitt dokumentert. Fortetting i boligområdet gir økt bokvalitet, og økt andel med boliger med tilgjengelighet (boligområde, Bergen).
|
|
Taket på tilbygget er på en side trukket helt ned til terreng, som gjør at hytta "forankres" i landskapet. Formen gir assosiasjoner til naust og gammer, kjente bygningstypologier i fjellet og i området. Tilbygget står i forsiktig kontrast til den opprinnelige hytta. Det tilpasser seg i takvinkel, materialvalg og farge (hytte, Valdres).
|
|
Mønet har samme høyde på den nye og den gamle delen, og takvinkelen er lik mot gaten.
Mellom det store tilbygget mot nord og det opprinnelige huset ligger en takterrasse i 2. etasje som skaper en visuell overgang mellom gammelt og nytt. Avstanden bidrar til å tydeliggjøre det opprinnelige huset. Et lite tilbygg mot sør inneholder nytt inngangsparti. Det har flatt tak og fremstår som en skive. Mellom denne skiven og hovedvolumet smyger inngangstrappen seg (boligområde, Stavanger).
|
|
Den opprinnelige bygningsmassen kjennetegnes av flere utbygginger over tid. Når skolen bygges ut videre, er tilbygget utviklet i tråd med det eksisterende bygningsmiljøets skala. Takflatene er derfor brutt opp for å nedskalere bygningen og er inspirert av shedtak som brukes i industribygg. |
|
Flate tak på begge tilbyggene tillater god arealutnyttelse, uten at det konkurrerer med det opprinnelige husets svakt valmede tak. Flate tak krever gjennomtenkt detaljering med tilstrekkelig fall, tette overgangsdetaljer og uten kuldebroer for å unngå fuktskader (bolig, Bærum).
|
 |
|
 Opprinnelig situasjon
|
