Valg av materialer, farger og detaljering er med på å understøtte valgene som gjøres mht. grad av samspill og tilpasning til eksisterende. Detaljutformingen er vesentlig både for bygningens estetiske uttrykk på nært hold og for tilpasningen til omkringliggende bebyggelse. Også ved utvidelser og ombygging er det viktig å vurdere hvor robuste løsningene er og om de er tilpasset klimaet der bygningen oppføres.
Viktige kriterier for vurdering av materialer, farger og detaljering i forhold til eksisterende bygning og nære omgivelser er deres samspill med fargene i omgivelsene, nærområdets bygningsmiljø og husets karakter og detaljer. Det er som regel en fordel å begrense antall materialer og farger.
Hensynsfull tilpasning betyr ikke nødvendigvis kopiering av eksisterende detaljer, men kan også innebære nytolkning av eksisterende elementer. Samspill kan oppstå i alle gradene mellom tradisjonell tilpasning og sterk kontrast. Balanse i komposisjonen mellom gammelt og nytt og forholdet til omgivelsene oppstår gjennom avveininger på alle nivåer. Kontrast i farger kan balanseres med tilpasning i detaljer, kontrast i materialer kan stå mot tilpasning i farger og omvendt.
Materialer og farger
 |
|
Det opprinnelige 2-etasjers huset med enkelt volum er forlenget noen meter i lengderetning. Tilbygget er synliggjort med en annen nyanse i trepanelets overflatebehandling, som vil jevne seg ut over tid. Gavlen i betong er i tydelig kontrast til resten av huset med hensyn til farge, materiale og komposisjon. Utformingen henter motiv fra den tiden det ble bygget og forteller om husets historie. Detaljeringen er nøye definert og håndverksmessig godt utført (enebolig, Oslo).
|
|
|
Addisjonene er malt i samme farge som huset, men med ulik profilering av panelet som et diskret virkemiddel for å vise tilføyelsen (Stavanger til venstre og Oslo til høyre).
|
Tilbyggets fasade består av tolv kurvede teglsteinsfelt og tolv glassfelt som tar opp materialbruken i det eksisterende bygget og følger den gamle fasadens rytme lenger inn i bygget. Den spesielle utformingen skaper en attraktiv fondvegg på torget (Landsbyhuset, Randaberg).
|
|
Tilbygget har en lett glassfasade i aluminiumsprofiler som kan åpnes opp i store felt. Bæringen med tynne fagverkssøyler, som også tjener til føringer for elektriske installasjoner og innvendige taknedløp, er presset ned i dimensjon til det ytterste for å ivareta åpenheten i fasaden mot plassen (Kulturhuset USF, Bergen).
|
|
Skolen er oppført på Byantikvarens liste over bygninger, anlegg og kulturminner med særlig kulturhistorisk verdi. Byantikvaren har ønsket at det nye mellombygget skulle fremstå "som en sekundær tilføyelse med moderne utforming og detaljering".
Gjennom nytt formspråk og annen materialitet (synlig tegl kontra pusset og malt mur), men med samme farge, er slektskapet mellom bygningene tydeliggjort. Samtidig er tilbygget trukket litt tilbake og lar de opprinnelige bygningene dominere bygningsmiljøet (Kampen skole, Oslo).
|
Detaljering
|
Den synlige delen av tilbygget som vender mot hagen er utført med trevinduer som skaper sammenheng med det verneverdige opprinnelige huset. Tilbygget er frigjort fra det eksisterende huset med en avstand slik at det gamle huset i størst mulig grad står urørt. Forbindelsen mellom gammelt og nytt skjer gjennom kjelleren. Den eneste synlige forbindelsen mellom gammelt og nytt er et lavt overlys på nordøstsiden av det gamle huset (enebolig, Bærum). |
 |
|
Tilbygget er tydelig markert med mellomledd i annet materiale. Dette materialet er ikke fremmed i huset, da det også er brukt rundt vinduene i moderniseringen av det opprinnelige huset (enebolig, Bærum).
|
|
Det lille tilbygget er fristilt fra hovedhuset, som oppfattes fremdeles som en helhet. Mellombygget ligger under vinduene i det gamle huset, er transparent og er utformet for å være så diskré som mulig. Det gjør tilpasningen mellom nytt og eksisterende enklere, samtidig som det gir stor frihet for valg av vinduer og detaljer i tilbygget (gårdsbruk, Nannestad). |
|
Det er lagt vekt på å etablere en kontrast mellom tilbygget og tunets eksisterende miljø for å sikre at endringen blir lesbar. Samtidig, er dimensjoner, materialbruk og form valgt for å være i tydelig slektskap med de andre bygningene på tunet, slik at visuell ubalanse og dominerende kontrast unngås (gårdstun, Rosendal).
|
