Hovedvolum
Bygninger og bygningsmiljøer består av volumer i ulike størrelser og med ulik grad av kompleksitet. Måten disse volumene hører sammen påvirker i stor grad vår opplevelse av omgivelsene. Det som omtales i dette avsnittet er bygningens omfang (hovedformens størrelse og proporsjoner) i forhold til omgivelsene* og volumoppbyggingen av huset i seg selv. Detaljer, materialer og farger kan underbygge strukturene, men betyr ikke like mye som hovedvolumet i en større sammenheng.
Ved vurdering av husets volumoppbygging i seg selv er kriterier som proporsjoner, rytme, lesbarhet og enkelthet/kompleksitet viktige. I tillegg til estetiske kvaliteter, vil egenskaper ved bygningsvolumet bl.a. ha betydning for energieffektiviteten.
* Det kan være til hjelp å forestille seg "innpakkede hus", det vil si bygninger som er tildekket med presenning. Da oppfattes bare hovedvolumet. Se Planlegging 312.008 Stedsanalyse.
|
Husene har enkle volumer og proporsjoner som ikke skiller seg ut i nærmiljøet. Det er tatt hensyn til volumet på det opprinnelige hovedhuset og andre hus i nærheten ved at størrelsen på hvert rekkehus er mindre og underordner seg disse. (Giskehagen, Oslo)
|
 Ny bebyggelse er tilpasset volumet på den eldre nabobygningen og har tilsvarende gesimshøyde og fotavtrykk som denne. Bygningen har et moderne formspråk og følger eksisterende byggelinjer. (Vinderen, Oslo)
|
|
 Et stort bygningsvolum er tilpasset dimensjonene på den lave bebyggelsen i området. Fasadene er oppdelt i vertikale felt med lav gesimshøyde og har tydelige sprang, som forsterkes av fargebruken. (Kuben/Hønefoss)
|
Husets bredde er gitt av tomtestørrelsen, og tilsvarer bredden på nabohusene. Hovedvolumet er imidlertid betydelig større. Siden bygningshøyden trappes ned mot gaten, ser det fra gatenivået ut som bygningen har samme høyde som nabohusene. Bildet viser et heldig eksempel på en slik løsning: resultatet avhenger bl.a. av hvor langt inn toppetasjen er trukket, og hvor enkel utforming den har. (Stavanger)
|
|
Boligområdet har to husrekker med fem eneboliger i hver. Husrekkene er koblet sammen i sokkeletasjen. Enkle volumer hviler over sokkeletasjen og gir overdekkede inngangspartier. Begrenset antall hus og plassering av dem i en svak bue gjør at helheten ikke blir monoton selv med repetisjon av de samme volumene. Mellomrommet mellom volumene skaper private og skjermede utearealer og gir bebyggelsen et åpent uttrykka. (Marilunden, Stavanger)
|
Karnapper i ulike størrelser og farger bryter opp hovedvolumet og gir et fint spill i fasaden. En tre etasjes høy åpning inn i bygningskroppen skaper en visuell sammenheng mellom gårdsrommet og naturtomten i nærområdet. Bebyggelsen er et godt eksempel på hvordan enkle formingsgrep kan skape variasjon uten vesentlig reduksjon av energieffektiviteten. (Løvåshagen, Bergen)
|
|
 Bruk av formingselementer som boder, mellombygg, balkonger og utvendige trapper mellom husene gir en stor variasjon i volumoppbyggingen av husrekkene. (Giskehagen, Oslo)
|
 Store enkle volumer er brutt opp med en tydelig «base» i to etasjer og en øvre del, også i to etasjer. Mellomliggende etasjer har utkragede balkonger og enkelte fasadeelementer trukket ut i samme liv som balkongene. Disse fasadeelementene er vekselvis én eller to etasjer høye og skaper variasjon i fasaden. (Marienlyst park, Oslo)
|
Bygningshøyde
Bygningshøyde må ses i sammenheng med både eksisterende bebyggelse og naturgitte omgivelser, for eksempel terrengformene i området, silhuettvirkning o.l. Bygningshøyde påvirker utsikt og solforhold for nabobygningene og kan derfor være et konfliktfylt tema i fortettingsområder.
Bevisst bearbeiding av bygningshøyder har betydning for hvordan huset fremstår og oppleves. Høyden påvirker i stor grad husets proporsjoner. Følgende er eksempler på vurderinger av kvaliteter som tilføres bygninger og bygningsmiljøer ved veloverveide valg av bygningshøyder.
Se Planlegging 310.222 Måling av bygningers høyde.
|
Boligblokkene består av høye bygningskropper som «tårn» mot Akerselva og lavere bygningskropper på 6 etasjer som forholder seg til gaten og høyden på de opprinnelige bygårdene i nabokvartalene. Høydeforskjellen mellom volumene skaper variasjon i en bebyggelse med høy tetthet. Fra gatenivået oppleves ikke «tårnene» som dominerende fordi de er inntrukket. Den høye bebyggelsen har imidlertid endret radikalt på sol- og skyggeforholdene for kvartalene mot nord og vest.
Å sikre utsikt og gode solforhold for eksisterende bygninger ved fortetting i urbane områder er ønskelig, men kan ofte være en utfordring. (Waldemars hage, Oslo)
|
 Bygningen harmonerer i volum og høyde med de høyeste bygningene i gateløpet. En åpen passasje ivaretar overgangen til den lavere nabobygningen. (Nordregate, Trondheim)
|
|
 Bebyggelsen underordner seg hovedhuset ved at høyden på hvert enkelt hus er lavere eller lik de opprinnelige bygningene. Mønehøyden på hvert enkelt hus følger terrenget og trappes ned mot sør. (Giskehagen, Oslo)
|
 Ny bebyggelse har mønehøyde tilnærmet lik eneboligene i nærheten, men større fotavtrykk og bygningshøyde. Målestokken for ny bebyggelse er likevel tilpasset husene i området. (Boligområde, Oslo)
|
*Se Byggforskserien: 310.222 Måling av bygningers høyde.
|
Hus med lave knevegger og boder, samt takoverbygg med lave høyder skaper et bygningsmiljø med intim målestokk. (Giskehagen, Oslo)
|
Kombinasjon av lave og høye bygningsdeler er et enkelt og effektfullt virkemiddel for å oppnå variasjon i volumene og spill i fasadene. (Waldemars hage, Oslo)
|
Inngangspartiet er tydelig markert med et høyere fasadeparti plassert sentralt på bygningskroppen. (Kontorbygg, Oslo)
|
Jevn og forholdsvis lav bygningshøyde kombinert med en svakt buet fasade gir et rolig og harmonisk uttrykk. (Bolighus, Oslo) |
På avstand er det ofte bare taket som syns på grunn av terrengforskjell eller vegetasjon. Takets utforming vil derfor være et viktig kriterium ved vurdering av bygningers visuelle kvaliteter i forhold til omgivelsene. Taket avgrenser bygningens volum mot himmelen og understreker bygningens karakter. Takformen og overgangen mellom tak og vegg har stor betydning for bygningens arkitektoniske uttrykk.
|
 Takets form, utstikk, vinkel og møneretning er bevisst valgt i forhold til klima, tekniske og funksjonelle krav og med hensyn til bebyggelsen i nærområdet. (Skårsetlia)
|
 Enkle saltak med knappe overheng har slektskap til de nærmeste husene og er derfor godt innpasset i boligområdet. Bygningenes møneretning følger hovedretningen i den lineære bebyggelsen. (Giskehagen, Oslo)
|
|
 Taket omslutter bygningen og har en ekspressiv form som harmonerer med fjellandskapet omkring. Takoverbygget bretter seg ned over inngangspartiet og markerer det tydelig, uten å hindre innslipp av dagslys i huset. (Turtagrø, Luster)
|
 Selv om eneboligen har buet tak i et boligområde dominert av hus med saltak og valmede tak med takstein, passer den godt. Gesimshøyden samt boligens fargesetting og plassering i forhold til veien gir den likevel slektskap til øvrig bebyggelse. (Smestad)
|
|
 Økt bruk av uregelmessige takformer med flere takvinkler i samme tak utfordrer alminnelige vurderingskriterier for utforming av tak, og fastsetting av absolutte takvinkler i reguleringsbestemmelser er ikke nødvendigvis eneste vei for å oppnå god utforming. Prinsippet om at takvinkelen henger sammen med type takmateriale som kan brukes vil imidlertid fortsatt gjelde. (Trondheim)
|
 Grønne tak eller takterrasser med beplantning og felles uteoppholdsareal er en måte å bruke takflaten på som er godt egnet i urbane områder med begrenset tomteareal. Denne nytolkningen av takets funksjon gir klimatiske fordeler i tillegg til økt brukskvalitet: Grønne tak demper avrenning ved kraftig nedbør og bidrar til mindre temperatursvingninger i bygningen. (Platous gate, Oslo)
|
|
 Mønehøyder og retninger er planlagt slik at utsikt, sol- og skyggeforhold er ivaretatt i størst mulig grad for alle husene i boligområdet. Møneretningen følger stort sett terrengkotene men med enkelte bygningers møneretning på tvers av dem, i tråd med lokal byggeskikk. (Skårsetlia)
|
Takopplettet gir store vertikale vinduer i skråtaket. Dette er en enkel måte å få dagslys og utsikt i en loftsetasje. Alternativ utforming med tradisjonell ark kan bli dominerende på denne takformen, og øker i tillegg risikoen for vannlekkasjer. (Korsgata, Oslo)
|
