Fjernvirkning/ forhold til de nære omgivelsene
Ved tiltak i eksisterende bebyggelse, vil hensynet til fjernvirkning og landskapstilpasning henge nøye sammen med den opprinnelige bygningen og omfanget av endringen. Kriterier i det følgende er først og fremst relatert til hvor synlig endringen vil være på avstand, sett i forhold til landskapet og hvor enhetlig det bygde miljøet er. Hensynene er tilsvarende som for nybygg
Gården ligger på et høydedrag med utsikt til omkringliggende åser i alle himmelretninger. De mørke tilbyggene er plassert på tomtens høyeste punkt, og nytt møne følger mønet på eksisterende hovedhus. Samlet utgjør det moderniserte våningshuset en helhet som glir inn i det bølgende landskapet. Strukturen på moderniseringen følger strukturen i eksisterende byggeskikk (gårdsbruk, Nannestad).
Terrengtilpasning
Den lokale topografien bør være premissgivende for all ny bebyggelse, også ved tilbygg. Det som vurderes videre er hvordan tiltaket er tilpasset eksisterende terrengforhold, og om det kan bli et tilskudd til opprinnelig terrengtilpasning/behandling. Det er graden og kvaliteten av tilpasningen som vurderes her.
 |
Tidligere situasjon
|
Det underjordiske tilbygget med glassfasade tar opp nivåforskjellen mellom gårdsplassen og hagen.Tilbygget danner avgrensning mellom de to uterommene og løser samtidig nivåforskjellen mellom dem på en eksemplarisk måte (enebolig, Bærum).
Bebyggelsesstruktur
Med bebyggelsesstruktur menes det geometriske mønsteret bygningene er organisert etter. Gjennom tiltak på eksisterende bygninger kan mønsteret som bygningene danner på egen tomt endres slik at utearealenes bruksverdi m.h.t. klima, utsikt, innsyn og muligheter for kontakt eller isolasjon styrkes.
Det som vurderes i det følgende er først og fremst i hvilken grad tilbyggets plassering på tomta tilpasser seg og eventuelt forbedrer eksisterende bebyggelsesstruktur og vei- og infrastruktur/grønnstruktur. Denne vurderingen vil være betinget av hvor enhetlig eller sammensatt bebyggelsen i området er og om det er mønstre i bebyggelsen i området som det er naturlig å innrette seg etter.
|
|
Tidligere situasjon
|
Det eksisterende huset er fullstendig bygget om og har fått ny planløsning, tilleggsisolering og nye fasader (vinduer og kledning). Den ene fløyen er forlenget med et tilbygg som gir en karakteristisk avslutning av huset mot veien.
 |
Tidligere situasjon |
Bearbeiding av hagen er en viktig del av prosjektet. Garasjen er flyttet til underetasjen i tilbygget. Den opprinnelige garasjen er bygget om til nytt inngangsparti, som henvender seg mot veien.
Typehuset fra 70-tallet har fått bedre adkomstforhold og tomtens kvaliteter er bedre utnyttet (enebolig, Oslo).
 |
Tilbygget er tilbaketrukket i forhold til den opprinnelige hytta. Det skaper en ny og avskjermet uteplass, samtidig som hyttas karakter ikke endres (hytte, Valdres). |
 |
 |
Gårdstunet har vært under kontinuerlig endring siden de første bygningene ble oppført. Nye behov tvinger frem videreutvikling av tunet, og denne gangen er behovet å kunne bruke våningshus og kårbolig som en enhet og få mer fleksibelt boligareal.
Det er derfor laget et mellombygg (1) mellom de to husene (2 og 3). Tunets struktur er endret og blitt mer lukket, men siktlinjer er beholdt i huset. Mellombygget er oppført med minimal inngripen i eksisterende bygningsmasse og kan derfor forholdsvis enkelt fjernes i fremtiden (Håbakken, Rosendal).
|
Vei og infrastruktur
Vei- og infrastruktur omfatter ferdselsveier for bilister, syklister og gående, parkering, behandling av overvann, samt kummer, kabler og ledninger, transformatorer, avfallshåndtering osv. En vanlig utfordring er håndtering av overvann både i byområder og i småhusområder med høy grad av fortetting. I det følgende vurderes i hvilken grad den aktuelle endringen påvirker brukskvaliteten og den visuelle kvaliteten av eksisterende vei- og infrastruktur. Dette kan gjelde overordnede elementer, men også tilsynelatende små detaljer.
 |
Hovedinngangen er nedsenket i forhold til gatenivået. Det skaper et tydelig skille mellom det offentlige fortauet og inngangspartiet. Området oppleves likevel som en naturlig forlengelse av gaterommet.
Prosjektet står i en urban kontekst med variert bebyggelse. Den gamle bygningen er integrert i en ny, vital arkitektonisk komposisjon. Bruk av kurvede fasader mot gaten og spill med farger karakteriserer det visuelle uttrykket. De kurvede bygningselementene skaper kontinuitet mellom den bevarte høyblokken og tilbygget. Overheng over fortauet er et tilsvar til bygningene over gaten som har en overdekket arkade (undervisningsbygg, Oslo).
|
|
|
En ny offentlig plass og et glasstilbygg er anlagt i forbindelse med oppgraderingen av Kulturhuset USF i Bergen. Tilbygget med visningsrom åpner opp kulturhuset mot plassen. Dette utearealet er dermed blitt et aktivt byrom mellom kulturhusets uteservering, havnen og boligene på nabotomten. Plassen, med sitt bølgende betongdekke, gir kulturhuset rom for lek, utstillinger og konserter. Tilbygget forsterker urbane kvaliteter i området (Kulturhuset USF, Bergen)
 |
 |
I forbindelse med tiltak på eksisterende boliger, er avfallshåndtering gjemt bak enkle skjermvegger, og postbokser integrert.
Grøntstruktur
Denne delen omtaler utvalgte kriterier for vurdering av endringer i grønnstruktur, som oppstår i forbindelse med tiltak på eksisterende bygninger, med hensyn til brukskvalitet og estetiske aspekter. I det følgende er omtalte grønnstruktur ikke nødvendigvis utelukkende grønn, og kan også ha mineralske innslag, som i møteplasser med fast belegg. Ved fortetting og tiltak på eksisterende bygninger står eksisterende grønnstruktur i fare for å ryddes bort eller reduseres. Et mål bør være å beholde etablert vegetasjon.
 |
 |
Huset er bygd om fra enebolig til horisontaldelt tomannsbolig. Området besto opprinnelig av stramt regulerte villarekker og har gjennomgått betydelig fortetting gjennom årene, noe som bl.a. har redusert omfanget av vegetasjon. Tilbygget syns nesten ikke fra veien og det gamle huset spiller fortsatt hovedrollen visuelt. Utnyttelsesgrad, byggelinjer og eksisterende trær og vegetasjon har vært sentrale for dimensjonering og plassering av tilbygget (enebolig, Oslo).
 |
 |
Den opprinnelige boligen er plassert midt på tomten, med et udefinert område rundt hele huset og dårlig tilrettelagte utearealer. I forbindelse med tilbygg og fasadeendring av eksisterende bolig, et typisk systemhus fra 70-tallet, er huset og tomta disponert på en helt ny og bedre måte. Gjennom utvidelsen av boligen, er også husets plassering og tyngdepunkt på tomten endret.
Den opprinnelige carporten er revet og ny er oppført lenger inn i nordøstlig del av tomten. Mellom huset og veien er en romslig gruslagt gårdsplass etablert, hvor trærne er beholdt. Trær og busker av betydning som sto i veien for tilbygget og carporten er så langt det var praktisk mulig flyttet. Plassen er skjermet av en hekk mot veien. Langs innkjørselen til gårdsplassen er en lav mur, som går over til å bli en del av tilbygget og leder til hovedinngangen (enebolig, Oslo).
|
 |
Tilbygget bidrar til at hagen blir en integrert del av huset og styrker husets kvalitet. Når dørene står åpne fremstår tilbygget som et uterom med pergola (enebolig, Bærum)
En sentralt plassert bankbygning er bygd om til kulturhus. Glassfeltene sørger for den nødvendige transparensen. Dører i tilbygget kan åpnes opp mot torget. Tilbygget styrker torget som en sentral møteplass i det lille kommunesenteret (Landsbyhuset, Randaberg).
