Plassering
Plassering
Fjernvirkning
I landskap der sikten er god vil bebyggelse og anlegg være synlige på lang avstand. I slike omgivelser vil fjernvirkningen være avgjørende for hvordan vi opplever den visuelle kvaliteten i det bygde og det naturlige landskapet. Prinsipper som plassering i landskapet, gruppering av bygninger, bygningsvolumer og fargebruk er essensielle.
Bebyggelse, dyrket mark og skog glir over i hverandre og danner grunnlag for den videre utviklingen. Nye hus følger samme mønster som eksisterende bebyggelse. Det opprinnelige landskapsutrykket er opprettholdt. (Skårsetlia, Lillehammer)
|
 Viktige kulturbygninger gir identitet og kan følge andre regler for hvor synlige de er i landskapet (enn bebyggelse med andre funksjoner). De fungerer da som landemerker. (Hamsunsenteret, Hamarøy)
|
Hele boligfeltet kan skimtes fra nord mellom trærne. En stor del av bebyggelsen følger en skrent og underordner seg landskapet. Fra veien i vest fremstår anlegget som en integrert del av bebyggelsen rundt. Utformingen av nyere bygninger er forankret i eksisterende strukturer: vei, eksisterende vegetasjon, overganger i terrenget g eksisterende bebyggelse. (Giskehagen, Oslo)
|
Toppen av åskammen er bebygget, men vegetasjonen bidrar til at horisontlinjen likevel ikke brytes markant. (Os, Hordaland)
Se byggforskserien: 310.110 Natur- og miljøhensyn ved lokalisering av boligbebyggelse.
|
Terrengtilpasning
God terrengtilpasning påvirker flere kvaliteter enn estetikk; miljø, klimatilpasning, energibruk, tilgjengelighet og byggekostnader. Den lokale topografien bør være premissgivende for bebyggelsen. Ved å bevare eksisterende terreng sikres også naturgitte kvaliteter som biologisk mangfold, berg og knauser, vegetasjon og klima. Det vil sjelden være mulig å bevare eksisterende terreng "urørt", det er graden og kvaliteten av tilpasningen som vurderes her. Bebyggelsen skal tilpasse seg terrenget og ikke omvendt.
|
 Terrengbehandlingen er nøye planlagt og godt tilpasset bebyggelsen, til dels ved bruk av støttemurer i naturstein. Stor variasjon i atkomstløsninger gir identitet til boligene. En stor del av rekkehusene har atkomst via utvendig trapp. Atkomsttrappene kan være etasjehøye eller bare ha noen få trinn. De private utearealene er enten på inngangsnivå eller har atkomst fra et annet nivå.
Nivåforskjellen hindrer innsyn i hagene, men løsningene er ikke forenlig med god tilgjengelighet og ville ikke oppfylt dagens krav til atkomst. Kravet om trinnfri atkomst gjelder for alle bygninger med boenhet, med et unntak for boligbygninger uten krav om heis, hvor terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold kan oppnås. (Giskehagen, Oslo)
|
Boligblokken ligger med østsiden inntil en kolle med vegetasjon. Kollen er bevart og brukes som friareal. Rommet mellom kollen og bygningen gir et usjenert uteoppholdsareal. Tiltaket innebærer minst mulig terrenginngrep og utnytter fall i terrenget for å oppnå atkomst til garasje uten rampe. (Tertnes, Bergen)
|
Varsom terrengtilpasning har gjort sprenging overflødig. Terrenginngrepene er redusert til fjerning av jord. Terrengtilpasning gjør det enklere å bevare eksisterende vegetasjon og topografi, og legge til spesielle kvaliteter: fjell er eksponert i kirkerommet, trær er bevart i atriene. (Mortensrud kirke, Oslo)
|
Bygningene følger terrengkotene og tilpasser seg landskapet. Terrengfallet opptas av underetasjer.
Bratte partier er mer sårbare for utbygging og tekniske inngrep enn slakere helninger. Bygging i bratt terreng krever derfor spesiell omtanke i planleggingen. (Slemdal, Oslo)
|
Bebyggelsesstruktur
Med bebyggelsesstruktur menes det geometriske mønsteret bygningene er organisert etter. Bebyggelsesstrukturen påvirkes av tomtestørrelsen og tomtestrukturen og hører tett sammen med vei- og infrastrukturen og grønnstrukturen. Mønsteret som bygningene danner på egen tomt har stor betydning for utearealenes bruksverdi m.h.t. klima, utsikt, innsyn og muligheter for kontakt eller isolasjon.
Det som vurderes i det følgende er først og fremst graden av samspill med strukturen i omkringliggende bebyggelse og forbindelsen til vei- og infrastruktur/grønnstruktur. Denne vurderingen vil være betinget av hvor enhetlig eller sammensatt bebyggelsen er i området, og av hvilke langsiktige mål som er satt for utviklingen av stedet.
Se byggforskserien: 312.010 Planlegging av småhusområder og 312.047 Fortetting i byområder .
Den lineære bebyggelsesstrukturen bryter med områdets opprinnelige struktur, med store eneboliger på store tomter, men den sikrer nødvendige og varierte arealer til fellesformål. Sol- og skyggeforhold* er godt ivaretatt på tross av høy grad av utnytting. Tilfeldig fortetting i nabolaget de senere årene tydeliggjør kvalitetene ved denne bebyggelsesstrukturen.
En stor del av bygningsmassen er plassert langt inn på tomta i lineære rekker. Nærmest vegen er bygningsstrukturen mer lik villabebyggelsen rundt, med kortere rekker eller endegavl mot veien. (Giskehagen, Oslo)
*Gode solforhold: minst ¼ del av uteområdet solbelyst i 5 timer eller mer v/jevndøgn
Avstand til tilstøtende bebyggelse er minst 3 ganger lenger enn gesimshøyden.
|
De nye boligblokkene følger samme bebyggelsesstruktur som strøkets lamellblokker fra 30-tallet og forsterker eksisterende gatestruktur. (Marienlyst, Oslo)
|
Takets plassering over den sentrale plassen tar hensyn til retningen og størrelsen i den eksisterende bebyggelsesstrukturen, men stikker seg frem i forhold til husrekken. Lanternen fungerer derfor godt som et landemerke og støtter veifinning/orientering. (Lanternen, Sandnes)
|
 Bygningenes form og sammensetning gir skjermede utearealer og gode solforhold til alle boligene.
Bebyggelsens plassering på tomta bidrar til at opprinnelig vegetasjon med store trær er tatt vare på. (Bekkeblomveien, Nesodden)
|
|
|
|
|
Det er samsvar mellom boligtypen og tettheten som er valgt. Dette legger til rette for å oppfylle kvaliteter som terrengtilpasning, hensyn til eksisterende terreng og vegetasjon, gode private og felles uteområder, trafikksikkerhet og livsløpsstandard
|
|
Bebyggelsesstrukturen er gitt av tomten som ligger til en offentlig plass, tidligere brukt som parkeringsplass. Den lange bygningen fullfører kvartalet og revitaliserer plassen med næringsareal i 1.etg. Det er begrensede muligheter for utearealer på bakkenivå. Dette er kompensert med felles takterrasse og vinterhager mot plassen. Sør - sørvestvendt fasade gir gode solforhold til boligene
|
Vei og infrastruktur
Vei- og infrastruktur samvirker med bebyggelsesstruktur/tomtestruktur og grønnstruktur. Den omfatter ferdselsveier for bilister, syklister og gående, parkering, behandling av overvann, samt kummer, kabler og ledninger, transformatorer osv. I det følgende omtales utvalgte egenskaper ved vei- og infrastrukturen som betyr mye for brukskvaliteten og den estetiske opplevelsen av tiltaket i seg selv, og i stor grad påvirker vår opplevelse av omgivelsene.
Smale stier er lagt mellom små private hager og forbinder fellesarealer, utendørs parkeringsplass og fortau langs offentlig vei. Stisystemet er et tillegg til de kjørbare interne gangveiene, og gir opplevelsesrikdom for små barn. Gangforbindelsen gjennom boligområdet er et tilskudd til nabolaget. (Giskehagen, Oslo)
|
 Vann er et viktig strukturerende element i mange boligområder. Kaiområdet er lagt til rette som møteplass, strandpromenaden er åpen for allmenheten og øker områdets attraktivitet. (Aker Brygge, Oslo)
|
Fortauet har stor bredde med tydelig merkede soner. Møbleringssonen med benker, utstyr og trær avgrenses på den ene siden av en renne. Rennen kan også brukes som en naturlig ledelinje for synshemmede. Ferdselssonen er fri for hindringer.
|
Parkdraget avsluttes mot gatekrysset med en natursteinsbelagt plass. Plassen er møblert med sykkelparkering omsluttet av en bred granittkant, som også brukes som sittebenk. I utkanten av området er det satt opp offentlige toaletter. Toalettene har en moderne utforming som er avstemt med omgivelsene. Fasadene er kledd med hvitt glass. Glasset speiler vegetasjonen i parken. (St. Haugen, Oslo)
|
|
 Området har to felles parkeringsplasser*i tilknytning til inngangsportene. I tillegg ligger et garasjeanlegg under deler av bebyggelsen. En slik plassering frigjør tomteareal. Kjøring på gangveiene tolereres i begrenset omfang. Gangveiene er så smale at farten begrenses naturlig. De utgjør en sløyfe som gjør at rygging ikke er nødvendig. Det er akseptabel gangavstand til de fleste boligene. (Giskehagen, Oslo)
* Se Byggforskserien 312.130, Parkeringsplasser og garasjeanlegg
|
|
|
Regnvannet tas opp og håndteres innenfor boligområdet, både på nye tak med beplantning og på bakken. Overflatevannet brukes aktivt for å skape sammenhenger mellom gårdsrommene. Vannet risler gjennom vannspeil og bekkeløp i åpne vannrenner. De ulike lydene som skapes letter orienteringen for svaksynte og blinde. (Pilestredet park, Oslo)
|
|
Byområdet er en bilfri sone med gang- og sykkelveier, hvor det unntaksvis kjører biler. Sykkelparkering, skilt, lysstolper, benker og avfallskurver er plassert i et tydelig avgrenset område og utenfor gangveien. (Tjuvholmen, Oslo)
|
En enkel asfaltert gangvei tilpasset rullestolbrukere er opparbeidet mellom uteoppholdsarealet og boligblokka. Krav til bredde og stigningsforhold er ivaretatt. Lave vekster og kanting i naturstein gir naturlige ledelinjer. (Bringebærlia, Drøbak)
|
Grøntstruktur
Grønnstruktur omfatter naturlige og menneskeskapte områder som samvirker med bebyggelsesstruktur/tomtestruktur og vei- og infrastruktur. Denne delen omtaler utvalgte kriterier for vurdering av menneskeskapte grøntområder, med hensyn til brukskvalitet og estetiske aspekter. Grønnstrukturen er ikke nødvendigvis utelukkende grønn, og kan også ha mineralske innslag, som i møteplasser med fast belegg. Et mål bør være å beholde større sammenhengende grøntområder.
|
Prinsippskissen viser effekten av å samle grøntarealet. Dersom bygningen legges i periferien av området, kan det ubebygde grønne dominere. Dersom bygningene legges jevnt fordelt, vil disse dominere over grønnstrukturen.
|
Boligene ligger rundt et sentralt felles grøntområde. Vegetasjonen skjermer husene for innsyn, gir området preg av å ligge i skogen og er et samlingspunkt for beboerne. (Rappensvingen, Konsgsberg)
|
|
Et felt med småskog skjermer mot nabotomtene i nord-øst. Gruppering av husene bidrar til å opprettholde eksisterende vegetasjon og landskapets karakter. De store gamle trærne forsterker inntrykket av god tilpasning til området. (Giskehagen, Oslo)
|
Åpningen av en park har gitt et grønt tilskudd til bydelen. Det er etablert en gangvei gjennom den, som forbinder en travel gate og et roligere boligstrøk. (Universitetsbiblioteket, Oslo)
|
Det er lagt stor vekt på å ta vare på gamle trær som setter sitt preg på området og beriker miljøet. Fellesarealene er opparbeidet med lekeutstyr og hellelagt for sittegrupper. Disse er plassert inntil private hager, men beplantning og eksisterende vegetasjon hindrer innsyn. I tillegg gir vegetasjonen klimatisk skjerming. Høy utnyttingsgrad og store fellesarealer gir små private hager. (Giskehagen, Oslo)
* Se Byggforskserien: 312.010 Planlegging av småhusområder
|
Et felt med vegetasjon danner et klart fysisk skille mellom offentlig og privat areal. Gang- og sykkelveier forbi de private utearealene er derfor en akseptabel løsning. Plasseringen av benker tett inntil private uteplasser kan imidlertid skape konflikt pga støy. (Pilestredet park, Oslo)
|
Bygningene er gruppert rundt et bilfritt felles uteareal med varierte oppholdsarealer og gode solforhold*. Eksisterende terreng er utnyttet ved plassering av lekeapparater. Fast og jevnt dekke uten sprang tillater trygg bruk av både sykkel og rullestol. En gangvei setter en klar grense mellom felles uteareal og naturmark. Private utearealer mot tunet kan imidlertid ha behov for skjerming mot fellesarealet. (Løvåshagen, Bergen)
*Gode solforhold: minst ¼ del av uteområdet solbelyst i 5 timer eller mer v/jevndøgn
Avstand til tilstøtende bebyggelse er minst 3 ganger lenger enn gesimshøyden.
|
 Det lange og smale uterommet er delt opp i avskjermede soner med ulike kvaliteter og funksjoner som amfi og vannspeil. Små private hager ligger noen trinn opp og er beskyttet for innsyn med espalier-vegger. Dører og portrom i bygningene er knyttet til uterommet med gangstier og varierte møteplasser i ulike materialer. (Marienlyst park, Oslo)
|
|
|
