Hopp over båndkommandoer
Hopp til hovedinnhold
SharePoint
Hjelp

Jåtten

 Jåtten

Nøkkelinformasjon 

​Prosjektets navn:  ​Jåtten Øst
​Byggherre: ​Stavanger kommune v/ Stavanger Eiendom
​Arkitekt (bebyggelsesplan og byggeprosjekt):  ​April arkitekter as
​Ferdig:  ​2008​
​Entreprise:  ​Delte entrepriser til selvkost/selvbyggervirksomhet
​Eieform: ​Selveier
​Målgruppe: ​ ​Unge familier og kommunale leietakere
​Totalt bruksareal: ​ca. 10 500 m² (bruksareal BRA) inkludert kjeller
​Samlet prosent bebygd areal: ​ca. 50 %
​Samlet antall boliger: ​73 enheter i rekke
​​Miljømål: ​Energimerke B, Lavenergihus klasse 2 (NS3700)
                2 typer boliger 
        Type A: 3 etg + kjeller, areal 137m² BRA   50 stk
                Type B: 2 etg + kjeller, areal 157m² BRA   23 stk
                Type B har livsløpsstandard
​Parkeringsløsning:  ​Gateparkering og felles gjesteparkering
                              Totalt 105 p-plasser inkl. 32 gjesteplasser
                              1 plass/100 m² BRA.​​

Området inngikk som et av pilotprosjektene i Norwegian Wood, som selv var en del av Stavanger 2008, Europeisk kulturhovedstad. Fire kvalitetskriterier skulle oppfylles i Norwegian Wood (NW) prosjekter: Byggeprosjektene skulle ha svært lavt energiforbruk og de skulle følge prinsippet om universell utforming. De skulle bygges med miljøvennlige materialer og innovative, rasjonelle byggesystemer i tre. I tillegg skulle prosjektene ha god arkitektonisk kvalitet.​


 

Plassering

Fjernvirkning

Boligområdet Jåtten Øst ligger i Hinna Bydel, omtrent 9 km sør for Stavanger sentrum og er del av et større boligkvartal (felt B7 og B8). Nærområdet kjennetegnes av mye jordbruksareal, hvor store deler er under planlegging og utbygging. Det er fortsatt mulig å se hele boligområdet på avstand, noe som i nær framtid kan bli vanskeligere på grunn av all utbyggingen. I dag fremstår området som tydelig og enhetlig definert med et dynamisk, men likevel nøkternt uttrykk.


 

Terrengtilpasning

Tomten ligger i en svak nord - østvendt skråning og husene følger denne. Rekkehusene består av en høy del og en lavere del med takterrasse. De ligger speilvendt, og henger sammen høy del mot høy del, og tilsvarende lav del mot lav del. En avtrapping mellom husenes laveste del tar opp fall i terrenget. Der det er større helning, forekommer også avtrapping mellom husenes høye deler. Denne avtrappingen skaper variasjon i fasadene, og bidrar til liv i uttrykket.
Husene har alle inngangsparti fra fortau på den ene siden, og privat hage på den andre. Der det er høydeforskjell mellom hus og hage utjevnes denne med terrasser/plattinger. Murer avgrenser privat uteareal mot stiene, samtidig som de tar opp nivåforskjellen mellom dem.
Utgangspunktet for høydeplassering av husene er gitt av veien som omkranser boligfeltet. Det var ambisjoner om universell utforming i dette prosjektet, og det er derfor tilstrebet lavest mulig nivåforskjell mellom fortau og inngangsparti. Kravene til tilgjengelig bolig var ikke like tydelig definert den gangen prosjektet ble bygget som de er i TEK10, men mange av inngangspartiene har likevel tilnærmet trinnfrihet. 

Husene i ytterkant av området har atkomst rett fra gatenivå, enten trinnfritt (d.v.s. ikke større høydeforskjell enn 25 mm) eller med et lavt trinn. De øvrige rekkehusene har atkomst fra interne gangveier. 
 

      
Bebyggelsesstruktur

Det er foreløpig ingen dominerende bebyggelsesstruktur i nærområdet, og det har derfor ligget godt til rette for ny bebyggelse i nyskapende strukturer, i tråd med kommuneplanen 2002-2017. Kommuneplanen har bl.a. hatt som mål at det skal "satses på nyutvikling og produksjon av konsentrerte boligformer som ivaretar eneboligens fordeler og tilfredsstiller barnefamiliers krav". Bebyggelsesstrukturen i Jåtten Øst består av 20 rekkehus med to til seks boliger hver og gir et godt svar til kommunens målsettinger. Boligfeltet er organisert i 3 store tun, hvor husene ligger direkte til fortau, på urbant vis, samtidig som de alle har utgang til hage og takterrasse mot gate og vei. 
 
​​


​​







Prosjektet viser et tydelig plangrep, med nytolkning av kvartalet som urban struktur. Storkvartalet har en definert grense mot omgivelsene og skaper samtidig klare felles uterom og møteplasser i et hierarki fra det store offentlige parkrommet sentralt i området, til tunene med leke- og grøntområder, samt felles glasshus og helt ned til de private hagene. 
​​

Veksling mellom smale passasjer og store åpne uterom gir spennende kontraster og fremhever uterommenes ulike kvaliteter.​​


Vei- og infrastruktur

Tomten er omkranset av en offentlig vei. Denne stramme gaten med langsgående parkering gir kvartalet en bymessig innramming, og skaper forventninger om en videreutvikling av strøket som bygger opp om dette karakteristiske trekket. Boligområdet er bilfritt og all parkering skjer utenfor kvartalet, enten som gateparkering eller på parkeringsplassen i nord. 

Et tydelig hierarki av veier innenfor kvartalet skaper et finmasket nettverk, som sikrer gode og trygge forbindelser til lekeplassene og mellom husene og de private hagene. Et rutenett av gruslagte smale stier forholder seg til sandlekeplassene og bredere asfalterte gangstier fører til det sentrale parkområdet og omkranser det. En tredje type gangvei bukter seg diagonalt gjennom området og parken, fra fellesparkeringen i nord og boligområdene i sør.​
​​​Vegetasjonen bidrar til å skape trange smug som gjør området opplevelsesrikt.

Kantet og asfaltert gangvei gjennom parkområdet gir gode og trygge forhold for lek som
kritt-tegning eller sykling og bruk av rulleskøyter. ​
I midten av boligfeltet har kommunen opparbeidet et friområde på nær tre dekar, en kvartalslekeplass med muligheter for ballspill og andre aktiviteter. Parken er et offentlig friområde, og kan brukes også av beboere utenfor kvartalet. Dette er en kvalitet som er lagt som en egen bestemmelse i reguleringsplanen. Det bygges videre på eksisterende kvaliteter i kulturlandskapet, som vegetasjon eller steingarder. Både kvartalslekeplass og tun er solrike. 

 
Avstand mellom husrekkene, stier, vegetasjon eller bygningsmessige tiltak som gjerder sørger for
skjerming mellom hagene. Gjerdene har ikke vært planlagt samtidig som boligene og er satt opp av
beboerne i ettert​​id, med varierende resultat (med mer eller mindre hell?).​

Miljøstasjoner er løst som anlegg i grunnen og plassert i ytterkanten av boligfeltet, med et anlegg på nordsiden og et anlegg på sørsiden. Dette er en løsning som kan ha flere fordeler, ikke minst med tanke på den visuelle kvaliteten i området.

Grønnstruktur

Hvert av de 3 tunene i boligfeltet har sandlekeplass og felles drivhus. Veksthusene er planlagt som sosiale møteplasser for beboerne, i ly for vind og regn. Selvbyggerne kan i fellesskap bestemme hva glasshusene skal brukes til. Det kan se ut som om de nå i stor grad brukes til sykkelparkering. Veksthusene var, i en tidlig fase av prosjektet, tenkt som en integrert del av rekkene og i direkte forbindelse med boligene.
​​ Sandlekeplassene ligger i trygg avstand fra boligene og i forbindelse med drivhusene. Tørrsteinsmurene brukes både som sitteplasser og til lek.

I midten av boligfeltet har kommunen opparbeidet et friområde på nær tre dekar, en kvartalslekeplass med muligheter for ballspill og andre aktiviteter. Parken er et offentlig friområde, og kan brukes også av beboere utenfor kvartalet. Dette er en kvalitet som er lagt som en egen bestemmelse i reguleringsplanen. Det bygges videre på eksisterende kvaliteter i kulturlandskapet, som vegetasjon eller steingarder. Både kvartalslekeplass og tun er solrike. 


 

​Volum og form

​Hovedvolum

Boligområdet kjennetegnes av en stor variasjon i volumoppbyggingen. Denne variasjonen er oppnådd med enkle grep og få boligtyper. Et spill med volumene oppstår der husene er oppført i skråninger. I rekkehusene med 3 etasjer er den øverste etasjen markert med et lite overheng, som også bidrar til variasjon og bevegelse i fasaden.

Bebyggelsesplanen var allerede vedtatt da krav til lav energibruk ble stilt. Prosjekteringen var kommet langt og volum og form, med relativt stor omhyllingsflate og store vindusflater, var for det meste bestemt. Lavenergiboliger forbindes som regel med mer kompakte bygningsvolumer, men boligene oppfyller likevel kravene som var satt til energibruk. Den største vanskeligheten var at planløsningene måtte tilpasses nye og økte veggtykkelser innenfor samme volum, og måtte dermed løses innenfor mindre areal.

​​​​​​​​


Bygningshøyde

 

​​På samme måte som det er variasjon i volumene, ​​oppstår det også et fint spill med høyder mellom husene i 2 etasjer og de i 3 etasjer. I hht. bestemmelsene i reguleringsplanen kan ikke takterrassene bygges inn. Ved enden av rekken fremstår 3 etasjers huset som et lite "tårn" og markerer begynnelsen på gangveien og inngangen til området.

 

 

Takform

 

​Pulttakene har liten helling enten til atkomstsiden, eller til hagesiden, og de oppfattes fra enkelte steder nærmest som flate tak. Samtidig gir de volumene en dynamisk form fra andre vinkler, og beriker det visuelle formspråket.

Detaljer

​Materialer og farger​

​​​
En viktig målsetting for prosjektene i Norwegian Wood at de skulle bygges med færrest mulig miljøbelastende og helseskadelige tilsetningsstoffer og overflatebehandlinger. Det er lagt vekt på god materialkvalitet med hovedvekt på bruk av tre. I dette prosjektet var det imidlertid viktig å holde kostnadene på et lavt nivå. Materialvalgene er gjort med utgangspunkt i produktutvalgsverktøyet ECOproduct iht. målsettingene i Norwegian Wood.

 
Siden feltet består av selvbyggerboliger, fikk beboerne en veileder for miljøvennlig innvendig material- og produktvalg da de overtok husene. Intensjonen var at kjøperne skulle følge opp arbeidet som allerede var gjort for å oppnå miljøvennlige og sunne hus når de selv skulle male husene. Som et virkemiddel var det f.eks. forhandlet frem gode priser på miljøvennlig maling.


Intensjonen har opprinnelig vært at beboerne fritt kunne velge en tilleggsfarge til sine hus, blant ett lite utvalg farger foreslått av arkitektene, se fargeplansje her​. Denne fargen kan benyttes til å male bestemte flater: en vegg i inngangsnisjen og en høy sidevegg mot takterrassen. Fargene som er valgt er godt avstemt. Få beboere har imidlertid benyttet denne muligheten, men de få fargeinnslagene som finnes beriker det visuelle uttrykket.​

De aller fleste husene er tofarget. Fasadene som binder sammen kvartalet; fasadene mot gaten og fasadene mot parken, er malt mørke. Boligene fremstår med felles uttrykk mot det offentlige rom. Dette bidrar til å gi området en enhetlig karakter.
















Detaljering​​


Fasadene er kledd med en kombinasjon av stående og liggende panel. Detaljeringen er nøktern, med enkle hjørner uten hjørnekasser og enkle overganger generelt. Alle husene av type B har en alminnelig vannrett vestlandspanel, men det er også brukt en loddrett vestlandspanel i type A. Stående spaltepanel er brukt i in​ngangspartiene og på endegavlene mot takterrassene. ​​

Vinduer

Vinduene er alle satt inn på samme måte, ganske langt ut i vegglivet og med enkle detaljer og beslag.
 
Med 12 vindustyper som kombineres ulikt på fasader av samme format skapes et inntrykk av at det er brukt langt flere vindustyper. Samme vindu er f.eks. satt inn parvis som hjørnevinduer, og parvis eller enkeltvis som vanlig åpning i veggen. 

 
Illustrasjonen viser de to parvise variantene, med hjørnevindu i 3. etasje i huset foran og to vinduer satt sammen til et større felt i 2. etasje i det bakerste huset.​​