Giskehagen

Nøkkelinformasjon

 
Rekkehusene i boligområdet er bygget med prefabrikkerte elementer og er et godt eksempel på at prefabrikasjon kan gi arkitektur med visuelle kvaliteter og stor variasjon i uttrykket.

Plassering

Fjernvirkning

Tomten heller mot sydvest. Hele feltet kan skimtes mellom trærne fra nord, der en del av bebyggelsen følger en skrent og underlegger seg landskapet. Fra veien i vest fremstår anlegget som en integrert del av bebyggelsen rundt. Nyere bebyggelse på skrenten i nord dominerer området.

​

​

Terrengtilpasning

​

​

Terrengbehandlingen er nøye planlagt og godt tilpasset bebyggelsen, dels ved bruk av støttemurer i naturstein eller betong og dels ved bygningsmessige tiltak, som boder. Atkomst til husene er løst på mange forskjellig vis, noe som gir identitet. En stor del av rekkehusene har atkomst med utvendig trapp. Disse kan være etasjehøye eller bare ha noen få trinn. Nivåforskjellen hindrer innsyn i hagene, men løsningen er ikke forenlig med god tilgjengelighet og ville ikke oppfylt dagens krav til atkomst.

Kravet om trinnfri atkomst gjelder for alle bygninger med boenhet, med unntak for småhus i bratt terreng. Bildene under viser atkomst til hus der det ligger til rette for trinnfri atkomst.

​

​

Bebyggelsesstruktur

Boligfeltet ligger i et eldre boligområde, hvor det opprinnelig har vært store eneboliger på store tomter. Rekkehusene følger en lineær bebyggelsesstruktur, som bryter med områdets opprinnelige struktur, men gir gode arealer til fellesformål til tross for svært høy utnyttelse.  

​

​ En stor del av bygningsmassen er plassert langt inn på tomta i lineære rekker. Anlegget er brutt opp i flere bygningskropper. Dette bidrar til å motvirke inntrykket av høy tetthet. Bygningene fremstår likevel som en funksjonell helhet. Nærmest veien mot vest er bygningsstrukturen mer lik villabebyggelsen rundt, med kortere rekker eller rekker med endegavl mot veien.  Tilfeldig fortetting i nabolaget de senere årene tydeliggjør kvalitetene ved denne bebyggelsesstrukturen.

Vei - og infrastruktur

​	​ Tomten ligger til offentlig vei i nord og langs hele vestsiden. Eiendommens opprinnelige portstolper er beholdt og markerer den ene innkjørselen. Det er mulig å spasere gjennom området, noe som tilfører strøket flere veiforbindelser for gående. Smale stier er lagt med skiferheller mellom små private hager og forbinder utendørs oppholdsarealer, parkeringsplasser og fortau langs offentlig vei. Stisystemet kommer i tillegg til de 3 m brede kjørbare interne gangveiene, og gir en stor opplevelsesrikdom for småbarn.
​ Området er bilfritt og har to parkeringsplasser på terreng nær inngangsportene. Et overdekket garasjeanlegg under deler av bebyggelsen frigjør tomteareal. Gangveiene er kjørbare, men så smale at farten begrenses naturlig. Det er akseptabel gangavstand til de fleste boligene.	​
​Parkeringsplassen på terreng er visuelt avgrenset fra fellesarealene med vegetasjon.	​Innkjørselen til det overdekkede garasjeanlegget var opprinnelig åpen og avfallsbeholdere plassert på innsiden. Av sikkerhetshensyn er det installert en port og beholderne er flyttet ut. I nye boligområder bør løsning for avfallssystem planlegges slik at det er mest mulig skjult, men likevel tilgjengelig.
​Gangatkomst til garasjeanlegget gjennom villvinen. Den låste porten består av de karakteristiske "Giskerutene", som også brukes i rekkverk og gjerder der det er nødvendig.	​
​	​For å bedre håndtere overvann på egen eiendom er det lagt renner av brostein midt i de gruslagte gangveiene. Boligområdet har en stor andel av helt vanngjennomtrengelige overflater, som gress og naturområder.

Grønnstruktur

 Det er lagt stor vekt på å ta vare på gamle trær som setter sitt preg på området.

​           Gruppering av husene bidrar til å opprettholde eksisterende vegetasjon og landskapets karakter. De store gamle trærne forsterker inntrykket av god tilpasning til området.

​

Felles uteoppholdsarealer er plassert mellom de private hagene. Fellesarealene har atkomst gjennom smale stier mellom husrekkene eller fra parkeringsplassene. De er opparbeidet med lekeutstyr og sittegrupper. Høy utnyttingsgrad og store fellesarealer gir relativt små private hager

Volum og form

Hovedvolum 

​	​Bebyggelsen i Giskehagen tar hensyn til det opprinnelige hovedhuset og andre hus i nabolaget ved at størrelsen på hvert rekkehus er mindre og underordner seg disse. Husene har enkle volumer som ikke skiller seg ut i området.
​	​
​	​

 Bruk av bygningselementer som boder, mellombygg, balkonger, takoverbygg og utvendige trapper gir stor variasjon i volumoppbyggingen av husrekkene. Hus med lave knevegger, samt takoverbygg med lave høyder skaper et bygningsmiljø med intim målestokk.
 

Bygningshøyder

Grupperingen og høyden på husene gir volumer som er godt tilpasset området. Bebyggelsen underordner seg den eldre herskapsboligen ved at høyden på hvert enkelt hus er lavere eller lik de opprinnelige bygningene. Mønehøyden på hvert enkelt hus følger terrenget og trappes ned mot sør.

Kombinasjon av lave og høye bygningsdeler er en enkel og virkningsfull måte å oppnå variasjon i volumene og spill i fasadene.

Takformer

Enkle saltak med knappe overheng har slektskap til de nærmeste husene (bildet til venstre) og er derfor godt innpasset i boligområdet. Bygningenes møneretning følger hovedretningen i den lineære bebyggelsen.

​	​
​Tverrstilte spisse arker over enkelte av balkongene bidrar til stor variasjon i visuelle opplevelser, til tross for en enkel grunnform.	​

Detaljer

Materialer og farger

Hovedfargene er avpasset fargen på det gamle hovedhuset. Husgruppene er beiset mørke i rødt eller sort. Dette gir til variasjon og understreker de forskjellige husgruppenes identitet.

​	​Innslag av mettede kontrastfarger på detaljer som vindus- og dørkarmer er tidstypisk for perioden området ble bygget ut.

Materialvalget er tilpasset den eksisterende bebyggelsen og de eldre husene midt i området. Trekledningen på rekkehusene er detaljert på en måte som gir husene en særpreget karakter. Stedvis bruk av vannfaste kryssfinerplater malt i samme farge som huset gir variasjon.

 Detaljering

​Det er lagt omtanke i detaljeringen av overgangene mellom gangveiene og inngangspartiene, som denne trappen med massive trinn i granitt og lett rekkverk med hvitmalte rør.

​	​   Plassering av pipen på siden av mønet ved endegavlene er egenartet. Pipene er beslått med røde plater på røde hus, og mørke plater på mørke hus. Takrenner og nedløp er imidlertid røde på alle husene, fordi de "hører til" taket med rød stein.

Vinduer og dører

​

​

 Små glugger med bred ramme er satt inn med enkel detaljering. Vinduet er plassert langt ute i veggen. Til omrammingen benyttes panelets egen profil vannrett. Profiler med samme dimensjoner er satt inn loddrett. Vannbrettbeslaget er i samme farge – rødt, enten husene er rødmalt eller sorte.
Oppholdsrom i 2.etasje har karakteristiske franske dører som bryter gesimsen med et lite takopplett. Forskjellen mellom faste vinduer og vinduer til å åpne er tydelig markert.

​

​

Soverommene har vinduer med smale rammer. Smalt sidefelt med sjalusi gir trygg lufting. Bruk av ulike rammebredder på vinduene skaper variasjon. Husets hvitmalte ytterdør med rundt vindu står i tydelig kontrast til veggen

Endringer

En rekke tiltak er utført på rekkehusene etter at de ble bygget. Huseierne fikk en enkel manual da de flyttet inn, med bl.a. forslag til trappeløsninger, innredning av loft og allrom, og løsninger for rekkverk. 

​
​		​Boligområdet er opprinnelig prosjektert uten gjerder. Flere av beboerne har imidlertid ønsket å avgrense egen hage og er blitt rådet til å følge samme formspråk som for balkongrekkverkene.
​	​           Flere loft er innredet og nye vindusløsninger er tilpasset eksisterende panel.

 Nytt overlys er samlet i et stort felt med samme bredde som vindusfeltet i fasaden, og har funnet sin plass inntil møne og gavl. Resten av takflaten er intakt. Tiltaket fremstår derfor som visuelt rolig og godt utformet i sin enkelthet.