Fokus på estetisk utforming av omgivelsene er et tema som har vært i stadig endring i nye revisjoner av plan- og bygningsloven. Som ett av flere utvalgte nasjonale mål, er fokus på estetisk utforming tydelig. Mens plan- og bygningsloven tidligere hadde én "skjønnhetsparagraf", er det nå flere paragrafer som gir muligheter til å styre den estetiske utviklingen og hjemle avslag.
Estetikk og estetisk kvalitet i loven er ikke festet til en bestemt definisjon. Dette gir kommunen muligheter for å styre planutviklingen og drive saksbehandlingen ut fra stedlige forutsetninger. Kommunen skal ut fra dette bruke loven og nasjonale føringer aktivt og i tillegg utvise estetisk skjønn i forhold til mangfoldet av muligheter som de lokale utfordringer gir. Skjønnsvurdering, verdivalg og etiske valg impliserer flere og ulike faglige hensyn. Loven i seg selv er ikke nok for å ivareta god byggeskikk. Kommunen må ha eller skaffe til veie kompetanse og utvise politisk vilje til å utvikle og ta i bruk riktige virkemidler og styringsverktøy for å påvirke den estetiske utviklingen positivt.
Hvorfor er estetikk viktig?
God estetisk utforming og samstemte visuelle kvaliteter skaper orden og opplevelse av helhet. Den estetiske dimensjonen skaper situasjoner som både kan berøre den enkelte eller gi en gruppe felles referanser. De erfaringer som mennesker positivt merkes av nyanserer og tydeliggjør valg, skaper minner og inspirerer til utvikling.
Estetikk verken fungerer eller oppleves isolert og lar seg som fag ikke adskille fra andre hensyn i en plan- og byggeprosess. Estetikk griper inn i stedlige forhold som landskapets visuelle kvaliteter, god bebyggelsesstruktur og gode romlige sammenhenger. Estetikk knytter seg ikke minst til menneskets opplevelser og bruk og må relateres til praktiske hverdagsutfordringer så vel som økonomiske rammebetingelser.
Bruk er mer enn å betjene enkeltformål. I Stedskunst (1998) skriver Christian Norberg-Schulz: "Når vi er underveis og når vi når et mål, "bruker" vi et sted. Ordet bruk...omfatter betydninger som å "trenge", "kjenne", "kunne" og "nyte". Stedsbruk betyr det som talemåten finne sted innebærer og ...både praktiske handlinger, betydninger og psykiske tilstander inngår i den. Således kaller vi de tradisjonene som kjennetegner livsverdenen for skikk og bruk. Stedsbruken er med andre ord helhetsrettet. Vi bruker ikke bare stedets institusjoner, men stedet selv" (s. ).
Nasjonale rapporter og veiledere
