Veilederne finnes på ulike tema i plan- og bygningsloven. De gir en orientering om departementenes politikk og praksis. Her følger en oversikt over de mest sentrale statlige veiledere og stortings-meldinger som vedrører strategi og overordnet plannivå.
Meldinger til Stortinget
En melding til Stortinget (Meld. St.) er en rapport fra Norges regjering til Stortinget om arbeid som er gjort på et spesielt felt, eller drøfting av fremtidig politikk.
Før 1. oktober 2009 var melding til Stortinget kalt stortingsmelding (St.meld.).
En melding til Stortinget brukes når regjeringen vil presentere saker for Stortinget uten at de er knyttet til forslag til lov- eller plenarvedtak. Meldingene, og behandlingen i Stortinget, danner ofte grunnlaget for en senere proposisjon til Stortinget.
NOU 2011:15 «Rom for alle» Å ha et sted å bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Den største utfordringen i den sosiale boligpolitikken i dag er at langt fra alle bor godt og trygt. For enkelte er ikke tilgang til bolig tilstrekkelig. Også et tilbud av tjenester vil være nødvendig for å kunne bo.
Meld.St nr. 28 (2011-2012) Gode bygg for eit betre samfunn- Ein framtidsretta bygningspolitikk «Vi formar bygningane våre, deretter formar dei oss», sa Winston Churchill og uttrykte med det kor stor innverknad bygningar har på livet til menneska og på samfunnsutviklinga. Dei fysiske omgjevnadene dannar rammene rundt livet vårt. Dei kan skaffe oss ly for vêr og vind, innby til aktivitetar, gje oss gode opplevingar og skape møteplassar for folk. Lokal kultur og byggjeskikk har gjennom generasjonar skapt det Noreg vi elskar og som vi har eit bankande hjarte for. Arkitektur uttrykkjer kulturen og verdiane i samfunnet vårt. Bustader er heimane til folk, der liv skal levast trygt og godt, medan næringsbygg rommar alle verksemder som skapar verdiar både i privat og i offentleg sektor. Bygg er eit grunnleggjande gode, og gode bygg er ein føresetnad for eit velfungerande samfunn. Regjeringa ynskjer derfor ein velfungerande byggsektor
St. meld. nr. 25 (2008-2009) Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken Regjeringa vil at alle skal ha reell fridom til å busetje seg der dei vil. Vi vil sikre likeverdige levekår og ta ressursane i heile landet i bruk. Regjeringa vil oppretthalde hovudtrekka i busetnadsmønsteret for å vidareføre og vidareutvikle det mangfaldet i historie, kultur og ressursar som ligg i dette.
St.meld. nr.23 (2003-2004) Om boligpolitikken Regjeringen har som visjon at alle skal kunne bo godt og trygt. Flest mulig skal være mest mulig selvhjulpne i boligmarkedet og forsørget av egen arbeidsinntekt. De fleste bor da også i gode boliger til rimelige bokostnader og er selvhjulpne og selvforsørget. Den norske boligmodellen der målet har vært at flest mulig skal eie sin egen bolig, har vært vellykket.
St. meld. nr.16 Leve med kulturminner Regjeringen mener at kulturarven er en viktig ressurs som kilde til kunnskap og opplevelse, og for utviklingen av lokalsamfunn og verdiskaping innenfor næringslivet. Gjeldende mål og strategier fremmer ikke bruk og ivaretakelse av denne ressursen på en god nok måte. Regjeringen legger derfor i denne meldingen fram en tiltakspakke som skal gjelde fram mot 2020. Tiltakspakken skal sikre at mangfoldet av viktige kulturminner og kulturmiljøer ikke går tapt og at potensialet kulturarven representerer blir tatt mer aktivt i bruk.
St. meld. nr. 26 Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Miljøvern er tilbake der det hører hjemme: Øverst på den politiske dagsorden. Regjeringen vil sørge for at miljøvernet beholder sin plass der, ved å gjøre Norge til et foregangsland i miljøvernpolitikken og et eksempel for andre land. Vi vil ta tak i de store utfordringene og utforme tiltak og virkemidler som gir resultater. Vi skal ha økonomisk utvikling og økt velferd, men miljøet skal ikke betale prisen.
Ot.prop.nr.45 (2007-2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling Kommunal- og regionaldepartementet legger med dette fram forslag til ny byggesaksdel i plan- og bygningsloven. Hovedsiktemålet med endringene er en oversiktlig og brukervennlig lov som sikrer kvalitet, effektivitet og rettssikkerhet i byggeprosessene. Samtidig må loven og forvaltningen av denne, fremme en bærekraftig utvikling og god arkitektonisk og universell utforming av tiltak som også ivaretar hensynene til helse, miljø og sikkerhet. Bygg og anlegg innebærer store samfunnsmessige investeringer. Det er derfor viktig at lovgivningen sikrer en forutsigbar og effektiv byggesaksbehandling, som kjennetegnes av åpenhet og medvirkning fra berørte interesser og myndigheter. Med de omstillingskostnader lovendringene medfører, er det en grunnleggende forutsetning for departementet at endringene skal føre til forbedringer som i større grad sikrer at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Departementet vil samtidig understreke at det er effektiviserende å videreføre ordninger som fungerer godt og som alle brukerne er vel kjent med.
St.meld. nr. 33 Eit sterkt lokaldemokrati Det norske lokaldemokratiet er både internasjonalt og norsk på same tid, og ikkje minst nært knytt til den geografiske eininga som kommunen utgjer.
1 Den internasjonale rota er openberr, og handlar om sjølve ordet demokrati, prinsippet folkesuverenitet og ideen om at makta utgår frå folket. Her til lands fekk dette ei handfast og lokal norsk jording gjennom formannskapslovene av 1837. Desse medverka til at dei lokale einingane kommunane vart folkevalde og såleis fekk eit sjølvstendig politisk grunnlag. I tillegg fekk kommunane mynde til å skriva ut skattar og høve til å ta på seg oppgåver som ikkje var lagde til nasjonale styresmakter. Slik framstod kommunane som noko grunnleggjande annleis enn statsforvaltninga elles, men fyrst og fremst som små, demokratiske lokalsamfunn: Innanfor desse rammene kunne folkevalde gjera kollektive vedtak – i samsvar med den lokale folkemeininga og folk sine ønske, meiningar og behov.
St.meld nr. 21 Hjarte for heile landet Om distrikts- og regionalpolitikken Regjeringa legg med dette fram ei stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken. Stortingsmeldinga er handlingsorientert, med vekt på oppfølging av mål og initiativ som er presenterte i Soria Moria-erklæringa. Meldinga tek i liten grad opp igjen tema som det var politisk semje om i Stortinget i St.meld. nr. 25 (2004–2005) Om regionalpolitikken. Meldinga inneheld derfor ikkje eit omfattande analysegrunnlag. Innretninga på meldinga reflekterer samtidig verdigrunnlaget til regjeringa, med vektlegging av distriktspolitikken og av samordning mellom ulike politikkområde som sentralt verkemiddel i distrikts- og regionalpolitikken. Meldinga inneheld derfor omtale av politikkområde på ansvarsområdet til mange departement, og oppfølging av meldinga vil skje i samarbeid mellom aktuelle departement.
St.meld. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer og hovedbrukerne av de kommunale helse- og omsorgstjenestene står i fokus i denne meldingen. De siste 20 årene har tjenestene gjennomgått flere store reformer som har berørt både eldreomsorgen og brukergrupper med ulike typer funksjonshemminger. Gjennom Handlingsplan for eldreomsorgen ble det tatt et krafttak både for å øke kapasiteten og ruste opp kvaliteten på tjenestetilbudet. Samtidig, i kjølvannet av reformen for utviklingshemmede og opptrappingsplanen for psykisk helse, er tallet på yngre brukere av de kommunale omsorgstjenestene nær fordoblet de siste ti år.
Nasjonale veiledere
T-1497: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Miljøverndepartementet. Vi trenger en framtidsrettet planlegging for å håndtere befolknings-veksten, et varmere og våtere klima, en mer intensiv kamp om arealer og et stadig større press på sårbar natur. Plan- og bygningsloven gir muligheter og setter rammer for planleggingen i kommuner og fylkeskommuner.
Den europeiske landskapskonvensjonen 33 land har godkjent den og forpliktet seg til å:
-
vurdere om landskap er godt nok ivaretatt i lovverket
-
integrere landskap i politikk på områder som kan ha direkte eller indirekte innvirkning på landskap forbedre de faktiske kunnskapene om egne landskap
-
bidra til å bevisstgjøre folk i det sivile samfunnet, private organisasjoner og offentlige etater
-
gi befolkningen, lokale og regionale myndigheter og andre mulighet for å medvirke i landskapspolitikken
-
legge til rette for samarbeid over landegrensene på lokalt og regionalt nivå
Plan og bygningsloven intro 2011 I forbindelse med den nye plan- og bygningsloven er det gjennomført en revisjon av heftet “Planlegging, vern og utbygging - En introduksjon til plan- og bygningsloven” som ble utgitt første gang i 2006. Målet med heftet er å gi en bred og illustrerende introduksjon av lovverket. Det omhandler plansystemet og byggesaken, i tillegg beskrives plan- og bygningslovens rolle som samfunnsbygger og lovens rolle i forhold til verdiskaping og verdibevaring i samfunnet. Dette heftet er ikke en nasjonal veileder, men utgivelsen er støttet av Kommunal- og regionaldepartementet, Skanska Bolig AS, Byggholt AS, OBOS, Teleplan Eiendom AS, AS Selvaagbygg, Holt Eiendom AS, AF Skandinavia AS, Veidekke Eiendom AS og Jon Holt.
Nasjonale veiledere for planstrategi
Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsketutvikling i kommunen. Planstrategien setter et stekt fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Dette er også nedfelt i plan- og bygningsloven § 3-1 tredje ledd om oppgaver og hensyn i planlegging etter loven.
KS: Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier Plan og bygningsloven er et av de viktigste redskapene kommunene har til å styre utviklingen i ønsket retning. I den nye planloven av 1.juli 2009, er planstrategi innført som et hjelpemiddel for å få til en ønsket samfunnsutvikling. Loven gir kommunene stort handlingsrom til å løse oppgaven med å lage en planstrategi. Det ligger godt til rette for tilpasning til lokale forhold og utfordringer. KS vil framheve tre muligheter som planstrategien gir kommunene:
Rom for å gjøre strategiske veivalg for ønsket utvikling
Videreutvikling av et godt lokaldemokrati
Anledning til å foreta en samlet vurdering av planbehov for valgperiode
Veileder for regional planstrategi Regional planstrategi ble innført som nytt verktøy i den regionale planleggingen gjennom plan- og bygningsloven av 2008, og er nå det eneste lovpålagte elementet i planprosessen på regionalt nivå. Denne veilederen utdyper loven og lovkommentaren, og gir veiledning om hvordan regional planstrategi kan utarbeides etter bestemmelsene i § 7-1 og § 7-2 i plan- og bygningsloven. Teksten i veilederen illustreres med eksempler fra fylker som allerede har erfaring med bruk av regional planstrategi. Målgrupper for veilederen er fylkeskommuner, kommuner, regionale statsetater, organisasjoner, institusjoner og andre aktører som deltar i arbeidet med regional planstrategi.
Nasjonale veiledere bærekraftig utvikling
Handlingsplan: Bygg for framtida, Miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren
2009-2012 Regjeringen legger med dette fram en ny miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren. Planen er den tredje i rekken og skal gjelde fire år fram i tid. Den forrige planen for 2005-2008 har fungert som et styringsinstrument for miljøsatsingen i sektoren. De fleste tiltak er gjennomført, mens andre hadde et gjennomføringsperspektiv utover planperioden. Det kan imidlertid slås fast at å redusere negative miljøvirkninger fra bolig- og byggsektoren er et langsiktig arbeid.
Temaveileder: Samfunnssikkerhet og planlegging etter plan- og bygningsloven Planlegging etter plan- og bygningsloven skal bidra til at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Risiko og sårbarhet må derfor være tema i planleggingen, slik at vi unngår å sette liv, helse og materielle verdier i fare. Hensikten med denne veilederen er å bidra til at samfunnssikkerhet i nødvendig grad blir integrert i arealplanleggingen.
Naturmangfoldloven kap. II Miljøverndepartementet har laget en veileder til naturmangfoldloven kapittel II. Veilederen gir innsikt i hvordan hensynet til naturmangfold skal vektlegges, avveid mot andre samfunns-interesser. I veilederen finner du et bredt utvalg av eksempler på saker som berører naturmangfold. Veilederen omhandler naturmangfoldloven kapittel II om alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk.
Veileder Klimatilpasning Miljøverndepartementet. Veilederen gir bakgrunnsinformasjon om klimatilpasning i temaark. Lenker til bakgrunnsartikler som kan være nyttige å lese for å få en bedre oversikt og grunnlag for arbeidet med klimatilpasning. Klimatilpasning defineres som ”vurderinger og tiltak for å tilpasse natur og samfunn til effektene av nåværende eller framtidig klima, for å forebygge mot uønskede virkninger eller dra nytte av fordelene”. Klimatilpasning berører alle samfunnsområder og forvaltningsnivåer. Alle må derfor ta et eget ansvar for å planlegge, evt. iverksette tiltak innen eget ansvarsområde (”ansvarsprinsippet”).
Utvalgte naturtyper: Direktoratet for naturforvaltning Ordningen med ”utvalgte naturtyper” utgjør et helt nytt virkemiddel i norsk naturforvaltning. Den peker på at noen typer natur trenger å tas spesielt hensyn til og gjelder for alle sektorer. Utryddelsen av arter er en av de største miljøtrusler verden står overfor, og den viktigste årsaken antas å være endringer i naturtyper og leveområder for planter og dyr. Naturmangfoldloven gir hjemmel for å vedta utvalgte naturtyper, og det er kongen i statsråd fastsetter forskrift som angir bestemte naturtyper som utvalgt.
Nasjonale veiledere universell utforming
Universell utforming over alt! Deltasenteret og Statens råd for funksjonshemmede. Universell utforming handler i sin kjerne om å planlegge og utforme omgivelser og produkter på en slik måte at de kan brukes av så mange som overhodet mulig. Ambisjonen gjelder enten du er barn, middelaldrende, eldre, med eller uten funksjonsnedsettelse. Det handler om at alle skal kunne delta i samfunnet på en likeverdig måte.
Norge universelt utformet 2025 Barne- og likestillingsdepartementet. For personer med nedsatt funksjonsevne er tilgjengelighet en viktig faktor for samfunnsdeltakelse. Fravær av tilgjengelighet virker diskriminerende. Målet om økt tilgjengelighet i samfunnet har høy prioritet. Soria Moria erklæringen slår fast at regjeringspartiene vil utarbeide en handlingsplan for tilgjengelighet til transport, bygg, informasjon og andre viktige samfunnsområder. Av erklæringen framgår også at det må sikres forpliktende tidsplan for tilgjengelighet og at prinsippet om universell utforming skal legges til grunn for regjeringens arbeid.
Temaveileder: Universell utforming og planlegging etter plan- og bygningsloven Miljøverndepartementet. Universell utforming dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse.
Nasjonale veiledere barn og unge
Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven, Miljøverndepartementet. Barn og unge er ikke rettighetshavere i formell forstand. De blir ikke varslet som grunneiere eller naboer og kan heller ikke alltid selv formulere eller ta opp sine krav. De har heller ikke økonomiske ressurser. Jo yngre barna er, desto mer avhengig er de av at de voksne ivaretar deres behov. Hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og utformingen av samfunn og omgivelser med sikte på at nye generasjoner skal få tjenlige livs- og utviklingsmuligheter er helt grunnleggende. Derfor står det i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse.
T-2/08 Om barn og planlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen ble iverksatt i 1989 for å ivareta interessene til de yngste i samfunnsutviklingen. En evaluering av kommunenes anvendelse av disse retningslinjene fra 2006 viser at selv om kommunene kjenner til retningslinjene og formålet med dem, er det ofte andre hensyn som vinner frem når det oppstår konflikt mellom ulike interesser der barn og unge er en av dem.
T-2/09 Rundskriv Ny plandel i plan- og bygningsloven ble vedtatt av Stortinget 5. juni 2008. Dette rundskrivet tar sikte på å gi en kortfattet oversikt over de nye planbestemmelsene. Samtidig med loven at trer i kraft, oppheves plan- og bygningsloven av 14. Juni 1985 nr. 77 kapittel I – VIIa, med unntak av § 6. Forskrift, § 21. Innløsning og § 32. Erstatning for tap ved reguleringsplan og bebyggelsesplan. Det er bare plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling som iverksettes nå. Byggesaksbestemmelsene som hører under Kommunal og regionaldepartementet, er vedtatt av Stortinget, men vil først bli iverksatt senere. Det er derfor utarbeidet en forskrift som viser hvordan plandelen skal virke sammen med byggesaksbestemmelsene i plan- og bygningsloven av 1985 (pbl.85) inntil de nye byggesaksbestemmelsene blir iverksatt. Kommunenes og fylkeskommunenes oppgaver og myndighet videreføres. Det samme gjelder fylkesmannens oppgaver og myndighet. Ordningen med mekling i innsigelsessaker, er nå lovfestet i § 5-6. Det er bestemt at fylkesmannen skal være mekler.
Nasjonale veiledere medvirkning
Nasjonal veileder om medvirkning
-
Visjonære enkeltindivider
-
Politisk vilje og lederskap
-
Sosialt og kulturelt mangfold
-
Dynamisk organisasjonskultur – nettverk
-
Kulturelt vidsyn
-
God tilgang til bygninger og arealer
-
Risikovillighet
-
Fleksibilitet
Nasjonale veiledere estetisk utforming
Arkitektur.nå Departementene som har utarbeidet arkitektur.nå: Barne-, likestillings- og inkluderings-departementet, BLD Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, FAD Forsvarsdepartementet, FD Helse- og omsorgsdepartementet, HOD Kommunal- og regionaldepartementet, KRD Kulturdepartementet, KUD Kunnskapsdepartementet, KD Landbruks- og matdepartementet, LMD Miljøverndepartementet, MD Nærings- og handelsdepartementet, NHD Olje- og energidepartementet, OED Samferdselsdepartementet, SD Utenriksdepartementet, UD.
Regjeringen vil løfte arkitekturen. Det er behov for en ny, helhetlig arkitekturpolitikk. Bygninger, byer og tettsteder møter nye utfordringer knyttet til klimaendringer, vekst og transformasjon. Dette har medført behov for ny kunnskap og kompetanse både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Arkitekturfeltet er komplekst og sektorovergripende.
Status.nå Ett år etter lanseringen av handlingsplanen arkitektur.nå Norsk arkitekturpolitikk (høst 2009) er det gjort opp status så langt, gjennom intervjuer i de involverte departementene samt i symposiet Arkitektur-politikken – status.nå 2010. Symposiet ble arrangert av Norsk Form 1. oktober på oppdrag av Kultur-departementet og Norges Forskningsråd og i forbindelse med Oslo Arkitekturtriennale 2010. Norsk Form har i dette dokumentet samlet status og innspill som har fremkommet i prosessen og som anbefales tatt med i en videreutvikling av handlingsplanen.
Estetikk i plan og byggesaker Miljøverndepartementet, Kommunal og arbeidsdepartementet. En veileder fra 1997. Veilederen vil først og fremst gi saksbehandlere i kommuner, fylkeskommuner og statlige sektormyndigheter en oversikt over verktøy for å ivareta estetiske hensyn i plan- og byggesaksbehandling. Den kan også være til nytte for private utbyggere. Dette er en veileder med mange illustrasjoner og eksempler som fortsatt er aktuelle problemstillinger.
Estetikk i statlige bygg og anlegg (Estetikkveilederen) frå 1996.
Det eksisterer flere veiledere om regelverk og retningslinjer på arkitekturfeltet. Formålet er å sikre høy arkitektonisk kvalitet i statlige byggeprosjekter og formidle god informasjon til utbyggere – både offentlige og private. Kravet om høy arkitektonisk kvalitet skal omfatte både estetiske, funksjonelle og tekniske aspekter samt bærekraft og universell utforming. Veiledningen Estetikk i statlige bygg og anlegg (Estetikkveilederen) fra 1996, utgitt av Kulturdepartementet, Samferdselsdepartementet og Planleggings- og samordningsdepartementet, gir føringer for sterkere vektlegging av estetikk i plan- og byggesaksbehandling. Departementet ser behovet for å revidere og videreutvikle estetikkveilederen, jf. arkitektur.nå.
Veileder om utforming av uterom under utvikling MD
Nasjonale veiledere kommunale mål
T-1491 Kommuneplanens arealdel Foreløpig versjon. Veilederen er tenkt som et praktisk hjelpemiddel for kommunens behandling og framstilling av arealdelen. Den gir svar på vanlige spørsmål og problemstillinger som kan oppstå, men er ikke uttømmende om planfaglige og juridiske problemstillinger. Den bør derfor brukes sammen med lovteksten og uttalelser som er gitt i rundskriv,"Planjuss", "planjuridiske fortolkninger" samt uttalelser i "spørsmål og svar" fra departementet. Det foreligger også tematiske veiledninger fra flere fagmyndigheter. Informasjonen kan finnes på departementets hjemmeside
www.planlegging.no
T 1492 Kommuneplanprosessen Ved fornying av plan- og bygningsloven i 2008 blir det understreket i § 11–1 at «kommuneplanen omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel.» I tillegg understrekes det at: Kommuneplanen skal ta utgangspunkt i det planbehov som er pekt på i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven § 44 kan inngå i handlingsdelen. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder (for eksempel planer for strandsonen, planer for villreinområder, folkehelseplaner, planer for skolestruktur etc.).
