Myndighetene fokuserer på å videreutvikle sosiale og økonomiske egenskaper i samfunnet som støtter opp under arbeidet med bærekraftig utvikling. God arkitektur innebærer at bygninger har funksjonell, teknisk og estetisk kvalitet som til sammen er forutsetningen for bærekraft.
Lekemuligheter for barn i Bergen sentrum, foto SINTEF
Utvikling av bygninger, byer og tettsteder møter nye utfordringer knyttet til klimaendringer, vekst og transformasjon. Arkitektur er et sektorovergripende felt og det er flere grunner for å sette et større fokus på kommunens kvalitetsarbeid med fysisk miljø og bedre byggeskikk. Gode og gjennomtenkte omgivelser kan gjøre det lettere for oss å leve på en mer bærekraftig måte, og det kan påvirke oss fysisk og mentalt. Omgivelser bidrar direkte og indirekte til at mennesker kan etablere sosiale nettverk, få tilhørighet til steder og ta ansvar i et lokalmiljø. Bevisst planlagte fysiske omgivelser vil bidra til en mer effektiv bruk av offentlige tjenester.
De menneskeskapte omgivelsene favner både bygninger og anlegg, uterom og landskap. Det handler om enkeltbygg og bygninger i samspill, om helheten i byer, tettsteder og landskap. Arkitektur og byggeskikk bidrar også til å markere oss som samfunn. God kvalitet i omgivelsene er derfor i offentlig interesse.
"Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner" (Plan- og bygningsloven § 1-1 lovens formål).
I 2009 la regjeringen frem en ny tverrdepartemental miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren for perioden 2009–2012. Planen omtaler de viktigste miljøutfordringene i bolig- og byggsektoren med hovedfokus på klimagassutslipp, energibruk, helse og miljøfarlige stoffer, sunt inneklima og avfall. Statlige virkemidler og tiltak som kan bidra til å møte utfordringene, er en del av planen.
Nasjonale veiledere
