Begrepsforklaringer og definisjoner tar utgangspunkt i vanlig ordbruk i lover, forskrifter, veiledere og forøvrig
hyppig brukt fagterminologi som kan settes i forbindelse med estetikk og arkitektur og skjønnsutøvelsen i
fagfeltet.
Begrepene er stort sett hentet fra: Veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon,
arealformål og digitalt planregister
https://www.regjeringen.no/no/dep/md/dok/veiledninger/2012/kart-stedfestet-informasjon-arealformal.html?id=696403
Arealplanlegging: Fellesbetegnelse på overgripende planlegging i region - eller landsmålestokk
Arealformål: Arealformålene angir med rettslig bindende virkning hva arealet kan nyttes til.
Arealformålet vises på kart.
Basiskart:
Analogt eller digitalt kart hvor naturgitte og menneskeskapte objekter og enkelte utvalgte tema i og over
grunnen er inntegnet. Danner grunnlag for situasjonskart. Geodata i plankart er ikke gjenstand for vedtak.
Bestemmelser: Bestemmelser kan gjelde hele eller deler av en kommune eller gis for spesifikke
arealformål. Bestemmelsene angir på rettslig bindende måte hvilke vilkår et tiltak må oppfylle for at det skal
kunne gjennomføres. Hvilke vilkår dette dreier seg om angis i tekst. Gjennom symbol på plankartet kan det angis
hvilke arealer bestemmelsen gjelder for. Dette kan også framgå direkte av bestemmelsen
Detaljregulering: En detaljert reguleringsplan som legger til rette for konkret gjennomføring
av tiltak. detaljregulering kan brukes for å følge opp og konkretisere overordnet arealdisponering i
kommuneplanens arealdel, kommuneplan eller områderegulering.
Det offentlige kartgrunnlaget: En samling geodata som kommunene, Statens kartverk og andre
offentlige etater har ansvar for og som består av et representativt, systematisk og tematisk ordnet utvalg
geodata knyttet til administrative, juridiske, fysiske, miljøfaglige og infrastrukturmessige forhold.
Digital arealplan: Arealplan egnet for elektronisk databehandling i en form som
representerer planen på en fullstendig og entydig måte.
Digitalt planregister: Database med fullstendig og systematisert informasjon over endelig
vedtatte arealplaner mv.
Digital arealplan: Arealplan egnet for elektronisk databehandling i en
form som representerer planen på en fullstendig og entydig måte.
Endelig vedtatt arealplan: Arealplan med tilhørende bestemmelser som gjennom statlig, regionalt
eller kommunalt vedtak etter plan- og bygningsloven har fått rettsvirkning.
Hensynssoner: Angir hvilke spesielle hensyn som skal ivaretas når den arealbruk som
framgår av plankartet skal gjennomføres. De vises på plankartet og kan gå over flere arealformål.
Hensynssone kan både være rettslig bindende eller retningsgivende for de tiltak som skal gjennomføres.
Virkningen for den enkelte sone fremgår av loven og kan utfylles av bestemmelser og retningslinjer. De
soner som er bindende stiller opp vilkår for gjennomføring av tiltak på samme måte som bestemmelser.
Nasjonal arealplan-ID: Et landsdekkende entydig og unikt kjennetegn (identifikasjon) på en
arealplan.
Planarkiv: Et kommunalt arkiv som oppfyller kravene i arkivlova og som inneholder alle endelig
vedtatte arealplaner.
Planbeskrivelse: Beskriver planens mål, hovedinnhold og virkninger. Planbeskrivelsen skal
beskrive planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. Planbeskrivelsen skal få frem
endringer i forhold til dagens situasjon i planområdet og i forhold til gjeldende planer. Planbeskrivelsen skal
være et grunnlag for medvirkning, beslutningstaking og for tolkning av vedtatt plan.
Plankart: Framstilling av arealplan på kart .
Plandata: Geodata i digital arealplan som er gjenstand for vedtak etter plan- og bygningsloven.
Planarkiv: Et kommunalt arkiv som oppfyller kravene i arkivlova og som inneholder alle endelig
vedtatte arealplaner.
Reguleringsplan: Reguleringsplan er et detaljert plankart med planbestemmelser og
planbeskrivelse. Hvor detaljert kan være forskjellig, avhengig av formålet med planen og om det skal legges opp
videre detaljering for deler av planen når utbyggingspunktet nærmer seg. Reguleringsplanen er det formelle
grunnlaget for å få tillatelse til å bygge.
Situasjonskart: Basiskart hvor offentlige rammebetingelser for byggesaksbehandlingen er inntegnet
eller heftet ved (plankart,
reguleringsbestemmelser, ledningskart m.m.). Brukes som prosjekteringsgrunnlag for plassering av tiltak og
deling av eiendom.
Situasjonsplan:
Situasjonskart der det planlagte tiltaket er inntegnet. Situasjonsplanen skal være fagmessig utført. Denne
veiledningen viser hvilke elementer som skal synliggjøres på situasjonsplanen for å vurdere den som fagmessig
utført.
Situasjonsplanen skal:
-
dokumentere at tiltakets plassering er innenfor rammene som er fastsatt i eller i medhold av plan- og
bygningsloven
-
synliggjøre avvik dersom det søkes om dispensasjon
-
danne grunnlag for kontroll av foreslått plassering og være underlag for utstikking av godkjent plassering i
terrenget
-
utgjøre rapporteringsgrunnlag for offentlig kartverk
-
gi relevant informasjon til naboer og gjenboere ved varsling
