Hopp over båndkommandoer
Hopp til hovedinnhold
SharePoint
Hjelp
Lyskultur

Lyskultur

 Lyskultur


Begrepsforklaringer og definisjoner tar utgangspunkt i vanlig ordbruk i lover, forskrifter, veiledere og forøvrig hyppig brukt fagterminologi som kan settes i forbindelse med estetikk og arkitektur og skjønnsutøvelsen i fagfeltet.


Begrepene er hentet fra Veiledere for lyskultur: https://www.lyskultur.no

Avskjerming: Sier noe om hvor godt armaturen fører lyset dit du trenger det. Avskjermingen hindrer uønsket lys som blender og lysforurenser.

Belysningsstyrke: Angir hvor mye lys som faller på en flate, enhet: lux (lx).*

Blending: Hvis det i synsfeltet opptrer spesielt lyse flater eller punkter, eller det er store kontraster, oppstår muligheten for blending. Det er vanlig å skille mellom to typer blending, synsnedsettende blending og ubehagsblending. Begge former for blending påvirkes av lysheten i omgivelsene. Jo mørkere omgivelser, jo større potensielle blendingsproblemer vil vi kunne ha.

Synsnedsettende blending: Dette er blending som fører til reduserte synsbetingelser fordi kontrasten blir større enn det øyet kan følge med på. En møtende bil i mørket med fjernlys er et vanlig eksempel på synsnedsettende blending. Dette kan også oppstå som følge av feil bruk av fastmontert belysningsutstyr.

Ubehagsblending: Denne form for blending gir en følelse av ubehag, og kan virke distraherende og trettende, men er mindre alvorlig enn synsnedsettende blending. Eksempel på dette er strølys fra flomlysanlegg eller veibelysning som uønsket flommer inn i boliger.

Carbon footprint: Carbon footprint er et samlebegrep på den totale mengden CO2-utslipp som et lysanlegg forårsaker gjennom produktets levetid fra ”vugge til vugge”. Det omfatter produksjon, transport, bruk, destruering og gjenvinning.

Fargegjengivelse: Angir lyskildens evne til å gjengi farger korrekt. Indeksen (Ra) angir fargegjengivelsen i forhold til dagslyset. Ra skalaen går fra 1 – 100, der Ra 100 gir den beste fargegjengivelse. Sollyset har en Ra på 100. Fargegjengivelsen er viktig for følelsen av velbehag, trygghet og sikkerhet ved at omgivelsene, og spesielt mennesker, blir gjengitt med sin egentlige farge. Lyskilder som benyttes utendørs, og særlig hvor mennesker ferdes, bør ha en Ra > 80.

Fargetemperatur: Angir lyskildens farge, og oppgis i grader Kelvin (K). Høyere tall, for eksempel >3300 K, beskriver en kald farge (mye blått). Et lavt tall, for eksempel <3000 K angir en varm farge (mye rødt). Dette vil si at jo høyere tall desto kaldere farge. Vanlig glødelampe har fargetemperatur 2700 K.

Flombelysning: Belysning av bygninger, områder, idrettsanlegg eller andre objekter med kraftige lyskastere. Resultatet er en kraftig belysning, men som ofte er flat og lite spennende.

Kontrast: Når et objekt har en annen lysintensitet ( luminans) enn bakgrunnen, oppstår kontrast. Kontrasten kan være positiv eller negativ, avhengig av om objektet er mørkt mot lys bakgrunn eller omvendt. Å kontrollere og utnytte kontrastene er spesielt viktig når vi utformer miljøer som skal tilfredsstille krav til universell utforming. Kontrast er også en viktig parameter ved vurdering av blendingsforhold.

Ledelinjer: I veilederen ”Ledelinjer i gategrunn” (Statens vegvesen) defineres en ledelinje som en kjede av naturlige og bygde ledende elementer som skal være lette å følge for svaksynte og blinde. Elementene skal gi visuell og taktil informasjon som er forståelig og lett gjenkjennelig. Ved å benytte naturlige ledelinjer, kan en overflate som skiller seg ut fra omgivelsene med en annen farge, refleksjonsfaktor eller struktur, legges som ledelinje for å oppnå et sammenhengende system.

Luminans/lysintensitet: Angir hvor lys en flate oppfattes av det menneskelige øye, betegnelse candela per m2 (cd/m2).

Lysfluks: Angir hvor mye lys som sendes ut fra en lyskilde til en mottaker, nevnes som lumen (lm).

Lysforurensing: Uavskjermet lys som sendes opp i atmosfæren og synliggjør støv, fuktighet, ispartikler med mer. Når lyset treffer det forurensede luftlaget, for eksempel over store byer, vil skylaget bli opplyst og være synlig på store avstander. Lysforurensing forårsaker også liten eller ingen sikt til stjernehimmelen.

Lyssetting: Øyet tiltrekkes av lyset. Vår oppmerksomhet ledes mot den lyseste delen av synsfeltet. Et belyst objekt vil derfor oppfattes som det viktigste i våre omgivelser. Lyse overflater trer sterkere frem ved belysning, mens mørke overflater er mindre fremtredende når de blir belyst.

Lysstyrke: Viser hvordan lysfluksen fra en lyskilde fordeler seg i rommet, betegnelse candela (cd).

Lysutbytte: Angir hvor effektiv en lyskilde er ved omdanning av elektrisitet til lys, betegnes lumen/Watt (lm/W).

Lysets modellerende evne: Siden mennesket er utstyrt med to øyne, har vi dybdesyn og kan oppfatte tredimensjonale objekter og rom. Skyggevirkninger og perspektiv bidrar også til at gjenstander oppfattes som tredimensjonale. Hardt lys kan brukes til å skape skygger bl.a. for å fremheve overflatestrukturer, mens et mykt lys vil viske ut skyggene og øke romfølelsen. Lyskildens form og størrelse påvirker også skyggevirkningene. Lysets modellerende evne gjør det også lettere å bedømme avstand og hastighet.

Orientering og lesbarhet: Kunstig belysning som i tillegg til å belyse også hjelper oss til å lese hvordan vie, trase eller for eksempel trapper leder oss videre fremover. Lesbarheten kan økes ved hjelp av et visuelt hierarki som blant annet omfatter markering av viktige steder, kontraster og ledelinjer.

PCB: Polyklorerte bifenyler er en gruppe syntetiske klorforbindelser som blant annet finnes i kondensatorer i veilysarmaturer. Forbindelsene er giftige, tungt nedbrytbare og bioakkumulerende. Selv om bruken av PCB ble forbudt i 1980, er det fortsatt veilysarmaturer, særlig kvikksølvarmaturer, som inneholder denne farlige giften. Dette til tross for at KLIF kom med påbud om utfasing av gjenværende PCB-kondensatorer i lysarmatur før 1.1.2005.

Sikkerhet: Begrepet sikkerhet kan knyttes til hvor sannsynlig det er at uønskede situasjoner kan oppstå. Sikkerhet er i de fleste fagdisipliner knyttet til begrep som risiko, farekilde, hendelse, sannsynlighet, frekvens, konsekvens, vurdering og styring. Sikkerhet brukes her som et uttrykk for den faktiske risikoen for å komme ut for farlige hendelser som for eksempel trafikkulykker eller fysiske angrep som overfall, voldtekt og ran. Å kunne finne veien hjem uten å falle, eller å se og bli sett av andre trafikanter er eksempler på sikkerhet.

Synsfunksjon og alder: Med en økning i gjennomsnittlig levealder og antall eldre er det særdeles viktig å kjenne til de aldersavhengige fysiologiske endringene i synsfunksjonen, og hvordan belysningen påvirker disse. Alle endringene medfører en reduksjon i evnen til å motta visuelle inntrykk. Det er viktig å ta hensyn til dette når en skal utforme belysningsanlegg for eldre mennesker og anlegg som skal oppfylle krav til universell utforming.
De viktigste fysiologiske endringene er:

  • Redusert innfall av lys på netthinnen
  • Økt risiko for blending
  • Redusert evne til å tilpasse synet fra lys til mørke, eller omvendt
  • Redusert evne til å fokusere

 

Med økende alder opptrer urenheter (partikler og lignende) i øyets optiske deler. Dermed slipper mindre lys frem til netthinnen. Pupillstørrelsen avtar også med alderen, hvilket også fører til at mindre lys kommer inn i øyet. En 80-åring vil pga. disse aldersbetingede forholdene trenge en lysstyrke fem ganger høyere enn en 20-åring for å se like godt. Like viktig i denne sammenheng er det å vite at økt kontrast også kan brukes, slik at man ikke nødvendigvis må skru opp lysnivået. Riktig farge-, og materialbruk kan også redusere behovet for kraftig lys.

Trygghet: Begrepet trygghet er hovedsakelig et uttrykk for hvordan hver enkelt av oss opplever den faktiske situasjonen, altså en individuell og følelsesmessig oppfatning.

Visuell føring/optisk føring: Et lysanlegg, for eksempel motorveibelysning, men også belysning av gang- og sykkelveier, kan ved sin plassering og utforming bidra til at føreren danner seg et bilde av hvordan veien eller traseen føres videre gjennom landskapet. Visuell eller optisk føring omfatter derfor mer enn kun å lyse opp veien.​ ​​