Begrepsforklaringer og definisjoner tar utgangspunkt i vanlig ordbruk i lover, forskrifter, veiledere og forøvrig hyppig brukt fagterminologi som kan settes i forbindelse med estetikk og arkitektur og skjønnsutøvelsen i fagfeltet.
Aktivhus: Det finnes i dag ingen standard for aktivhus i Norge. Begrepet burkes av ulike aktører for ulike konsepter. Bruk av miljøvennlige materialer, Co2-regnskap, godt inneklima og naturlig belysning er kjennetegn ved de norske aktivhuskonseptene.
Balansert ventilasjon: Et ventilasjonssystem som sørger for at ny, frisk, filtrert og oppvarmet luft føres inn i stue, soverom og oppholdsrom. Luft som føres inn i boligen passerer flere filtre i luftbehandlingsaggregatet. Dermed renses luften før den blåses ut i rommene. Den brukte og forurensede inneluften trekkes ut av alle rom, i hele huset gjennom ventiler i taket på kjøkkenet, bad og våtrom. Varmegjenvinneren tar varmen fra den brukte luften og forvarmer luften som tas inn i boligen før den fordeles til de ulike rom. I et passivhus stilles det krav til at 80 % av varmen gjenvinnes i varmegjenvinneren. Ingen trekk, økt bokomfort, reduserte energikostnader og trygghet for at luften som fordeles til rommene alltid er ren og frisk er fordelene med balansert ventilasjon.
Bærekraftig utvikling: Konseptet om en bærekraftig utvikling ble lansert med Brundtlandkommisjonen og dokumentet Vår felles framtid fra 1987. Bærekraftig utvikling defineres som en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens behov, uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov.
Energimerkeordningen: Et system som skal medvirke til å sikre informasjon om energitilstanden i bygninger og om det er mulig å forbedre den. Det er krav om energimerking av bygg mellom anna ved sal. Energiattesten er sammensatt av en energikarakter (bokstavskala fra A til G, som viser energibehovet i bygningen), en oppvarmingskarakter (fargeskala grønn–rød, som forteller i hvor stor grad det vil være mulig å dekke varmebehovet med andre energikilder enn elektrisitet, olje og gass) og ei tiltaksliste som skal gi oversikt over mulige energieffektiviseringstiltak.
Kaldras: Fenomen som oppstår når oppvarmet luft blir nedkjølt av et vindu. Den nedkjølte luften vil trekke ned mot gulvet, gjøre det gulvkaldt og skape en opplevelse av trekk.
Klimaskjerm/klimaskall: De delene av bygningen som er påvirket av vær og vind, for eksempel tak og yttervegger
Kostnadseffektiv: En måte å produsere eller drifte et bygg på uten unødvendig bruk av ressurser Levetidskostnader/livssykluskostnader/LCC (Life
Cycle
Costs): Kapitalkostnader til investering pluss summen av årlige kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) gjennom levetiden til bygget. Gjennom levetidsanalyser regner man ut levetidskostnader.
Kuldebro: Kuldebroer er felter i en bygningskonstruksjon der isolasjonsevnen er vesentlig dårligere enn i konstruksjonen ellers. Det kan være trekonstruksjoner i en isolert vegg, gjennomgående metallprofiler i en vinduskarm eller betongkonstruksjoner fra varm til kald side.
Langsiktighet: Et sentralt begrep for en bærekraftig utvikling. De såkalte bærekraftpilarene må virke i likeverdige samspill. Disse omfatter økonomi – som gjelder langsiktig drift, forvaltning og finans, samt økologi – som omfatter miljø og ressurser. I tillegg kommer samfunnsmessige forhold som omfatter mennesker, kultur og sosiale forhold. Det er derfor ikke gitt at bærekraftige målsettinger leder til holdbare resultater. Evalueringen av et prosjekts bærekraft kan først vurderes ut fra hvordan ønskede målsettinger fungerer i bruk og over tid. Bærekraft er et dynamisk konsept som revideres kontinuerlig i lys av samfunnsendringer, nye tekniske løsninger samt folkelige behov.
Livssykluskostnader (LCC):
Livssykluskostnader (LCC) er summen av investeringskostnad og alle kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling i bruksfasen av et bygg eller anlegg, fratrukket restverdi ved avhending. LCC kommer av engelsk Life Cycle Cost, på norsk livssykluskostnad. Når man foretar LCC-beregninger av et bygg- eller anleggsprosjekt, ser man på kostnader for oppføring, såkalte investerings- eller kapitalkostnader, og årlige kostnader i driftsperioden inkludert vedlikehold, også kalt FDVU-kostnader.
Nesten nullenergihus: Nesten nullenergibygg er bygg med svært lavt energibehov. Definisjonen er lagt i EUs reviderte bygningsenergidirektiv som sier at innen 2020 så skal alle bygg som oppføres være på dette nivået. EUs krav er at den begrensede mengden energi som kreves må i vesentlig grad dekkes med energi fra fornybare kilder, inkludert fornybar energi produsert lokalt.
Nullenergihus: Et hus som produserer like mye energi som det bruker. Det finnes i dag ingen offisiell definisjon eller standard for nullenergihus.
Nullutslippshus: Et hus som utjevner byggets CO2-utslipp fra oppføring, dets materialer og hele leve tiden. Det finnes i dag ingen offisiell definisjon eller standard for nullenergihus.
Passivhus: Et hus som benytter passive tiltak for å redusere energibehovet, for eksempel ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet, varmegjenvinning og vinduer og dører med lavt varmetap. Det totale energibehovet for en bolig bygd etter passivhusstandarden er ca. 30-40 % lavere enn energibehovet til en vanlig bolig. Det er utarbeidet en egen standard for boliger og yrkesbygg som passivhus (NS 3700 og NS 3701). Oppvarming av passivhus skal i vesentlig grad basere seg på andre energikilder enn olje, gass og elektrisitet.
Radon: Radon er en naturlig forekommende gass som siver gjennom berggrunnen og inn i boliger og bygg. Strålevernet anbefaler at radonnivåer holdes så lave som mulig i alle bygninger, og at tiltak alltid bør utføres når radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m3. Videre anbefaler Strålevernet at radonnivåer alltid skal være lavere enn en maksimumsgrense på 200 Bq/m3.
Smarthus: Et samleomgrep for styringssystem for lys, varme, ventilasjon osb. som medvirker til lavere energibruk, bedre komfort, enklere betjening og et høyere trygghetsnivå i bygg og boliger.
Termografi: En metode der man benytter et varmekamera for å avdekke områder for varmetap i boliger.
U-verdi: Forteller hvor god varmeisolasjonen til en bygningsdel er. Lav U-verdi vil si god varmeisolasjon.
Varmetransport: Varmetransport i en konstruksjon oppstår når det er temperaturforskjell mellom de to sidene i for eksempel en vegg.Ved temperaturforskjell starter en varmetransport i retning av fallende temperatur.
Vindsperre: Vindsperren monteres på yttersiden av isolasjonen i en trekonstruksjon.Vindsperren skal hindre at uteluft blåser inn i isolasjonen og skal bidra til å hindre gjennomgående luftlekkasje.
