Hopp over båndkommandoer
Hopp til hovedinnhold
SharePoint
Hjelp
Arkitektur,-byggeskikk,-estetikk

Arkitektur, byggeskikk, estetikk

 Arkitektur, byggeskikk, estetikk


Dette oppslagsverket med begrepsforklaringer og definisjoner tar utgangspunkt i vanlig ordbruk i lover, forskrifter, veiledere og forøvrig hyppig brukt fagterminologi  som kan settes i forbindelse med estetikk og arkitektur og skjønnsutøvelsen i fagfeltet.​


Noen av begrepsforklaringene er hentet fra Norsk Arkitekturleksikon og fra Norges arkitekturhistorie utgitt på Abstrakt forlag (Arne Gunnarsjaa). 

 ​

Arkitektur: Arkitektur, også kalt byggekunst, kunsten å løse en byggeoppgave ved først å analysere og formulere oppgavens problemer på basis av de forskjellige og ofte selvmotsigende behov og krav som fremmes, og analysere tomtens og stedets spesielle stedskarakter, for så å besvare oppgaven ved å gi den visuell form og helhet, i sammenheng med stedets karakter, samtidig som tekniske, konstruktive, funksjonelle, samfunnsmessige, symbolske, og økonomiske krav er løst, slik at det skapes en syntese - en arkitektonisk helhet- av sted og byggverk, og legger til rette for menneskelig liv og virke i dette, slik at livet kan finne sted; alt realisert i en bestemt teknisk/konstruktiv utførelse og med et bestemt visuelt formuttrykk: en karakteristisk formal organisering: en bestemt stil. 

Arkitekturornament: Arkitektonisk ledd som ikke inngår som nødvendig ut fra teknisk/konstruktive behov, men som artikulerer og differensierer den arkitektoniske helheten, og dermed hjelper til å uttrykke denne bedre.

Akse: En akse er en (vanligvis tenkt) midtlinje gjennom figurer, legemer eller systemer. Aksen har til hensikt å ordne ulike arkitektoniske elementer og skape et ønsket fokus. Ordet har flere bruksområder.

Arkade: Betyr bue i eldre arkitektur: buerekke, rekke av buer, arkadebuer, på frittstående søylerad. F.eks. i middelalderarkitektur i sammensatte vindusfelt og som den nederste etasje i kirkens midtskip, under midtskipsveggene. Kan også være arkitekturornament som inntrukket felt på en vegg.

Arkitektonisk utforming: Begrepet omhandler ikke bare utseendet, men alle elementer i loven som skal balanseres mot hverandre for å få en tilfredsstillende helhet, både ved prosjektering og utførelse. (Begrepet ”god estetisk utforming” som krav til det enkelte tiltak er valgt bort fordi det kan forstås som subjektive oppfatninger av stygt eller pent). 

Asymmetri: Usymmetri. Betyr i dag vanligvis ulik disposisjon av komposisjonselementer -f.eks. arkitekturledd -på hver side av en akse.

Atriumhus: Boligtype vanligvis i en etasje med L- eller U- formet huskropp langs henholdsvis to eller tre sider av et innhegnet uterom: atriet. Ofte er atriumhusene bygget tett, noe denne husformen gir en mulighet til.

Avtrapping: Trinnvis utforming av bygningsdel. Vanligvis oppad, som en trapp: f.eks. trappegavl, avtrappet strebepil(l)ar, avtrappet toppetasje. Også sideveis avtrapping forekommer: f.eks. avtrappet pilaster.

Avretting: Utjevning av terrengmasser, kult, pukk, sand, puss m.m. til planoverflate. Utjevning av puss heter også avstokking eller stokking. Brukes også om justerende planering av et bjelkeslag ved pålasting og avhugging.

Avtrekkskanal: Kanal for transport av brukt luft ut av bygning. Ender ofte i en avtrekkslyre.

Bakgård: 1) Bygning bak en annen bygning. 2) Innebygget gårdsrom.

Balkong: Åpent oppholdssted i form av utbygg ut fra yttervegg, uten understøttelse til bakken. Laget som utstikkende, utkraget gulvplate med brystning og/eller rekkverk. Kan også brukes til lufting/tørking av tøy og til adkomst til trapper eller nødtrapp; i siste tilfelle kalles balkongen brannbalkong.

Bebyggelsesstruktur: Betegnelser for et eller flere ordnende prinsipp som helheten av bebyggelsen utvikler og relatere seg til over tid. Det kan være landskapets topografi, det kan et fremtredende naturelement (bugt, elv)  eller det kan være ideelle geometriske prinsipper, overordnende strukturer som veier. 

Bindingsverk: Bindingsverk er i sin enkleste form et byggesystem for vegger, i form av rammeverk, ramverk, med likeverdige vertikale stendere, stenderverk, sammenbundet med bunn og topp. i en mer utviklet form er slike vegger del av tredimensjonale konstruksjonssystemer, hvor veggene er bundet sammen med bindebjelker.  

Boligareal: Bruksareal av boligens hoveddel. Forkortelse: BRA. Skal angis ved markedsføring og omsetning av boliger.

Boligblokk: Større bolighus som enten ligger fritt eller utgjør et kvartal (husblokk, boligblokk, høyblokk). Oslos bygningsetater har brukt følgende definisjoner: blokk er murhus bygget etter 1930 med over fire boliger med felles trapp(er) eller heis(er); lavblokk er en boligblokk, med inntil tre etasjer; bolighus over seks etasjer er definert som høyblokk.

Boligbyggelag: Medlemsorganisasjon som har til formål å skaffe medlemmene bolig ved bygging eller ved kjøp av bygg; andelslag med formål å bygge og forvalte boliger.

Boliggård: Bygning med flere enn fire boenheter.

Boliggrend: Gruppe av bolighus som ligger mer eller mindre samlet, som en grend.

Boligområde: Sammenhengende tettstedområde, som utelukkende eller i overveiende grad er brukt til boligbebyggelse med tilhørende friareal og servicefunksjoner.  

Boligparkering: Parkeringsplasser for beboere i tilknytning til boligene.

Boligselskap: Selskap med formål å bygge og forvalte boliger. Eks: boligaksjeselskap, boligbyggelag, boligsparelag.

Bonitet: Kvalitet, særlig vedrørende dyrket mark og skogsmark. Brukt bl.a. i planarabeide som ett av kriteriene for bedømmelse av hvorvidt dyrket mark og/eller skogsmark skal legges ut til bebyggelse eller ikke.

Brente steders regulering: Regulering av byer og tettsteder som ble rammet av krigshandlingene i 1940-45.

Brukermedvirkning: Betegnelse som kom særlig frem fra ca. 1970, og som betegner det at de mere anonyme "brukere" av arkitektur, dvs. beboere av boligområder, skal få medvirke i planleggingen av dem, og eventuelt også delta i byggeprosessen i form av egeninnsats.

Bruksendring: Det at en bygning, en eiendom eller en del av den permanent tas i bruk til annet formål enn bygningen er godkjent for. Det må da søkes om bruksendring til bygningsmyndighetene. Hvis eiendommen er regulert til annet formål enn den bruk det er søkt for, kreves også dispensasjon fra reguleringsplanen. Bruksendringssaker behandles av bygningssjef/det faste utvalg for plansaker.

Bruksenhet: Et rom eller en samling rom og åpne deler som sammen anvendes i en bestemt hensikt av én bruker, som kan være eier, leier eller annen bruksrettshaver. En bruksenhet kan være én bygning, f.eks. kontorbygg, eller flere bygninger, f.eks. sykehus, men kan også en del av bygning, f.eks. boenhet (bolig), kontorenhet, avdeling eller post i sykehus.

Brukskunst: "Brukbare" og kunstnerisk vakre gjenstander". Betegnelsen kom delvis til å erstatte kunstindustribegrepet utover i 1900-årene, særlig etter at Foreningen Brukskunst ble startet i 1918. Brukskunst ble raskt et moteord, på samme måte som design er i dag. Begrepet omfattet både industriframstilte gjenstander og kunsthåndverk. Fra 1970-årene fikk ordet en negativ klang i kunsthåndverkskretser.

Bruksnummer: Betegnelse fra registreringssystem for grunneiendommer. Betegner de enkelte deler - tomter - en gårdseiendom er stykket opp i. Det enkelte bruksnummer kan -i forbindelse med selveierleiligheter -stykkes opp i flere seksjonsnummer.

Byfornyelse: Et begrep som i praksis rommer forskjellige tiltak, f.eks. utbedring (modernisering) eller utbygging (riving/nybygging) av bebyggelse kombinert med f.eks. forbedring av gårdsrom, trafikk- eller parkeringsforhold. Kommunal byfornyelse kan skje ved at kommunen for et bestemt område gjør fornyelsesvedtak eller vedtar utbedringsprogram. Fornyelsesvedtak innebærer at kommunen erverer området. Et vedtatt utarbeidingsprogram innebærer at områdets eier(e) skal stå for utbedringen innen en bestemt frist. Holdes ikke denne, kan kommunen eksprioritere området. Byfornyelsen kan dessuten også bety kontinuerlig byfornyelse.

Byggefelt: Større tomteområde for bebyggelse.

Byggegrense:  Grense for bebyggelse, ofte definert i forhold til minste avstand fra vei.

Byggegrunn: Den grunn som byggegropen skal graves ut i, og som et bygg skal reises på. Granskes før bygging med geotekniske undersøkelser. I tillegg undersøkes grunnvannstand. Hovedgrupper av byggegrunn: fjell (vanligvis uproblematisk, unntatt alunskifer); løsavleiringer (f.eks. grus og sand, leire, morenejordarter, torv). Når byggegrunnen får trykkpåkjenning av byggets vekt, oppstår det skjærekrefter i grunnen. Disse motvirkes av friksjon eller kohesjon. Moreneavleiringer, grus og sand er friksjonsbyggegrunn, mens leire, gytje og visse torvslag er kohesjonsbyggegrunn. Blandingstyper har både friksjon og kohesjon. Fine sandsorter, som f.eks. mosand og mjele/mjæle, kan under ugunstige grunnvannsforhold bli til bevegelig og farlig grunn som kvikksand, sigsand, flytjord osv.

Byggemelding: Tidligere betegnelse på søknad for ethvert tiltak fra byggherre til kommunal myndighet -bygningsråd eller bygningskontroll -om tillatelse til planlagt byggearbeide. Betegnelsen  byggemelding er i gjellende plan -og bygningslov endret til søknad om igangsettingstillatelse eller søknad om rammetillatelse med påfølgende søknad om igangsettingstillatelse.

Byggemåte: En bestemt måte - skikk- å bygge og utforme  hus og husgrupper på. Ofte er byggemåten knyttet til en region.

Byggesak: Innarbeidet begrep i bygningsbransjen om de fleste former for byggetiltak, som i gjeldene plan- og bygningslov er medtatt under samlebegrepet tiltak. Overgripende betegnelse på et byggeprosjekts utvikling og administrasjon fra idé til ferdigstillelse og deretter forvaltning. Kan deles opp i : id, utvikling, program, prosjektering (forprosjekt, hovedprosjekt, detaljprosjekt), byggemelding, kontrakt, produksjon/bygging, avvikling, erfaring og forvaltning. 

Byggeoppgave: Det å planlegge og reise et bygg -definere eller tolke en bygningstype -for ett eller flere definerte formål. I begrepet byggeoppgave rommes bl.a. fysisk kontroll, funksjonell ramme, forhold til/del av sosialt miljø og kulturell symbolverdi. I gjeldende plan -og bygningslov innbefattet under samlebegrepet tiltak

Byggeplass: Byggeområde hvor et byggverk reises, inklusive provisoriske brakker, lager, kontorer m.m.  

Byggeskikk: En kvalitet ved de bygde omgivelser der hensyn til fysisk og sosialt livsmiljø, ressursbruk/energi, universell utforming og estetikk inngår i en stedlig helhet.  

Byggesone: Område som kan bebygges.

Bygningstype: Betegnelse på bygning ut fra byggeoppgave: kirke, rådhus, sykehus, bibliotek m.m. 

Bærekraftig byggeskikk: En form for byggeskikk definert som en sammenheng mellom stedlige omgivelser, bygninger og anlegg som skaper varige og gode livsvilkår og kvaliteter i det byggete miljø; disse sammenhengene og kvalitetene uttrykker seg i fire nøkkelområder: kulturforandring, hensyn til naturmiljø, materielt og sosialt livsmiljø.

Bærevegg: Vegg som bærer bjelker eller etasjeskille, i motsetning til lettvegg.

Design: Et engelsk ord som betyr formgivning i bred forstand. Det kan derfor omfatte alle de aktuelle begrepene kunsthåndverk, kunstindustri, brukskunst og industridesign. Design blir definert som utformingen av produkter og tjenester som har en god form i samsvar med funksjon, men handler også om kommunikasjon, egenart og identitet.

Disposisjonsplan: Oversiktsplan for et avgrenset område, f.eks. en hel bydel. Ikke hjelmet i bygningsloven. Planen gir rammebetingelser for det senere reguleringsarbeide, f.eks. arealbruk, plassering av offentlige institusjoner, veiføring m.m. Det kan også legges inn andre forhold, f.eks. befolkningsutvikling, økonomiske vurderinger o.a.

Dobbelttun: En type tun som kan være blant de eldste, med to gårdsrom; inntun og uttun.

Dobbeltvindu: Vindu med to glass, i form av: 1) Vindu med to motstående vindusrammer i samme åpning og karm; en vindusramme på utsiden, en på innsiden (kalles også dobbeltvinduer). Den innvendige vindusramme kalles varevindu. Hver ramme har et glass. 2) Vindu med koblete vindusramme. Hver ramme har ett glass. 3) Vindu med dobbelt isolerglass.

Drabantby: Avgrenset bymessig bebyggelse -med boligstrøk og egn, alminnelige, boservicefunksjoner -i utkanten av en større by.

Enebolig: Frittliggende bygning som er beregnet på én husstand.

Entreprise: Fellesbetegnelse på et byggearbeide eller en del av dette, utført av entreprenør eller tegninger og beskrivende masse/mengdeberegning utført av de prosjekterende -arkitekt, interiørarkitekt, landskapsarkitekt og rådgivende ingeniører -med utforming, teknisk og materialmessig standard omforenet med byggherren -og sendt ut på anbud i ulike former: Delt entreprise, generalentreprise eller hovedentreprise og sideentreprise. En annen form er totalentreprise.

Estetikk: Begrepet estetikk gjelder våre sansende opplevelser.

Estetisk kvalitet: Estetisk kvalitet er knyttet til egenskaper og kjennetegn ved for eksempel en bygning eller et anlegg som vi opplever gjennom våre sanser og følelser. God estetisk kvalitet knyttes til hva vi opplever som vakkert, verdifullt osv. og omhandler derfor verdier og ikke kvantitative egenskaper. Det er viktig å merke seg at den estetiske opplevelsen av et byggverk også påvirkes av omgivelsene og sammenhengen det opptrer i. Estetikkbegrepet kan brukes normgivende for å beskrive hvilke kjennetegn som er nødvendige for å oppnå skjønnhet, i motsetning til kjennetegn for hva som for eksempel er nyttig. Begrepet kan også brukes beskrivende for å klassifisere og ordne kunstverk objektivt i grupper, perioder eller stilretninger. Estetiske kvaliteter påvirkes både av samfunnets historiske utvikling, naturgrunnlaget og menneskers bruk av omgivelsene. Opplevelsen av estetisk kvalitet er også resultat av den enkeltes personlige bakgrunn og erfaringer.

Etasjeplan: Plan av en bestemt etasje f.eks. kjellerplan, loftsplan m.m.

Etasjeskille: Fellesbetegnelse på alle arter av horisontal skille- og bærekonstruksjon mellom to etasjer. Dersom etasjeskillet er av tre, kalles det også trebjelkeslag; dersom det er av armert betong, kalles det også dekke.

Fag: 1) Felt mellom stendere, søyler, sperrer, bjelker, staver i fagverk også kalt gulv. 2) Kan også være vindusfelt tilsvarende vindusrammer eller 3) Vindusfelt

Fagverk: Bærende eller avstivende, plan eller rolig konstruksjon av stenger, satt sammen i trekanter. Dette gir stor stivhet med lite materialforbruk, og gjør fagverk egnet som bærende konstruksjon. De stenger som danner omkretsen, kalles gurt, de indre kalles staver. Kan utgjøre del av rammeverk.

Fasade: Ofte brukt om forside, en bygnings front med hovedinngangen. I dag er fasade betegnelse på alle ytterveggene rundt en bygning. Også betegnelse på todimensjonal tegning av en bygnings yttervegger, projisert på et vertikalplan, en form for oppriss. Bygningskroppens utvendige vegger er et viktig element når bygninger formes. fasadene bygges opp av tett og åpne flater. Samspillet og rytmen mellom disse, materialbruk og relieffvirkning gir bygningen egenart. fasaden gir budskap om bygningens innhold, åpenhet, lukkethet og samspill med omgivelsene.

Fasadekledning: Ytre "bekledning" av fasade med f.eks. naturstein eller tegl (forblending), panel, plater, glass o.l.

Fellestun: Grend av bondegårder med hus som ligger forholdsvis konsentrert i en klynge.

Ferdighus: Fellesbetegnelse på hus forhåndsfremstilt håndverksmessig eller industrielt for salg, transport og oppføring på forskjellige steder.

Firkanttun: Tuntypen er regnet som den yngste med gårdens hus organisert omkring et firkantet tunrom. dette er som regel rektangelformet. Det finnes lukkede former og mer åpne former.

Fløy: 1) Vindretningsviser på tak, tårn eller spir, særlig i form av pil eller plate, 2) dørblad-del som kan beveges selvstendig, 3) sidedel av bygningskompleks, ofte fremspringende, kan være enkeltstående eller ordnet parvis og symmetrisk ut fra et midtparti, kan også være en frittstående fløybygning, også kalt ving.

Folkearkitektur: Arkitektur preget av en bestemt stil, med lett forståelige, tilpasningsdyktige trekk som kan settes sammen på flere måter av vanlige bygningsfolk.

Forhage: Hage i tett kvartalsbebyggelse beliggende mellom fortau og tilbaketrukket byggelinje , som regel fasadelivet.

Forhåndstilredelse: Adgang til å ta i bruk eiendom før det foreligger endelig rettsavgjørelse om fastsettelse av ekspropriasjonserstatningen.

Forhåndsuttalelse: Offentlig administrasjons, politiske utvalgs eller andres uttalelser til en plan før realitetsbehandling i bygningsrådet.

Form: Et mangetydig begrep som brukes med ulik betydning og på forskjellig vis f.eks. i arkitektur, estetikk, filosofihistorie, idrett, kunst, logikk, matematikk, musikk, språkvitenskap og teknikk.

Formspråk: I arkitekturens betegnelse på et system av arkitektoniske former

Funksjonalisme: En betegnelse på at en bygnings utforming bestemmes av praktiske hensyn, bruk, materialer og konstruksjon. Bygningsløsningen preges av spesiell vekt på fysisk-funksjonelle, konstruktive og økonomiske krav til oppgaven.

Funksjonsbeskrivelse: Arbeidsbeskrivelse som ikke detaljbeskriver et bygge eller en innretning, men som angir  dets/dens funksjon; hvordan bygget/innretningen skal virke.

Gatebruksplan: Trafikkplan for sentrale byområder. Gatebruksplanen er retningsgivende for trafikkplanlegging i sentrum og indre sone.

Gatetun: Gate opparbeidet til både trafikk (kjørevei/parkering) og lek/opphold. Kjøreveien gjennom kvartalet skal være smal med skarpe svinger for å sikre minimal hastighet.

Gavl: Tverrvegg for enden av et hus inkludert veggens øverste del, hvor takets tverrsnitt ved gavlveggen gjengis. Ofte bærer veggens øverste del av betegnelsen alene: gavl eller toppgavl. Ved saltak er denne form trekantet, men gavlen kan også - ved andre taktyper - ha andre tilsvarende former som f.eks. mansardgavl eller buegavl. Byhus med gavl til gaten kalles gavlhus. Kan være avtrappet. Gavl har vært brukt som arkitektursymbol for klassisk tempel.

Gavlhus: 1) Byhus som har kortside med gavl mot gaten. Forekommer særlig i middelalder og renessanse i Nord-Europa, med rikt dekorerte gavler. 2) Gavlrekkehus: det ytterste hus på hver kortside i en lengde av rekkehus.

Gavl: Tverrvegg på enden av et hus inkludert veggenes øverste del, der takets tverrsnitt ved endeveggen gjengis. Ofte bærer veggens øverste del betegnelsen alene, gavl eller toppgavl. Ved saltak er denne formen trekantet, men den kan ha andre former og være avtrappet. 

Gjenreising: Det å gjenreise et bygg eller byggeområde. 

Gesims: 1) Fremspringende, horisontalt fasadeledd, også kalt kornis. Dersom gesimsen avslutter en fasade/yttervegg øverst, og danner overgang mellom vegg og tak, kalles den hovedgesims; også kalt kronlist eller takgesims. Dersom gesimsen inndeler en fasade, kalles den båndgesims, også kalt gurtgesims eller gørdelgesims. Dersom gesimsen avslutter en sokkel, kalles den sokkelgesims. I tre hus kan kassegesims forekomme. 2) Den horisontale del av det klassiske bjelkeverk: litt forskjellig utformet, alt etter stil: består nedenfra og opp av geison og kyma; gesims i korintisk stil kan være utformet som en variant av det joniske, men kan også ha tannsnitt og konsollfrise; gesims i bjelkeverk over komposittkapittel ligner korintiske gesimser. Enklere gesimser i klassisisme kan bæres av modiljonger. 3) Øvre, horisontal avslutning av innvendig vegg, veggparti, brystpanel eller fast interiørdel, som f.eks. peis. 4) Øvre, skrå avslutning av gavl: gavlgesims.

Gårdsnummer, bruksnummer: Betegnelser fra registreringssystem for grunneiendommer. Gårdsnummer betegner den opprinnelige gårdseiendom; bruksnummer de enkelte deler, tomter som denne er stykket opp i. Det enkelte bruksnummer kan videre - i forbindelse med selveierleiligheter - stykkes opp i flere seksjonsnummer.

Halvvalmtak: Spesiell form for valmtak.

Himling: Et roms øvre begrensingsflate, vanligvis horisontal, men kan også ha en annen form.  

Historisme: Betegnelse på det at stilelementer fra andre tider og steder anvendes. 1800 tallets stilperiode betegnes også for historismen.

Horisontalt delt bolig: Bolighus med leiligheter hvor skillet mellom disse er et etasjeskille.

Hvelv: Fellesbetegnelse på ulike konstruksjoner og former for krum overdekning av rom , ofte i form av murverk. Kan ha forsterkninger i form av ribber, som bærer hvelvkappe, kalles da ribbehvelv.

Industridesign: Av det engelske uttrykket industrially produced design– har som formål å høyne kvaliteten på industriframstilte produkter og systemer. Et samspill mellom estetikk, ergonomi, teknologi, økologi og økonomi skal utgjøre en helhet til beste for bruker og produsent. I industridesign vektlegges praktiske og funksjonelle egenskaper ved produktet. Relasjonen mellom form, produksjonsprosesser, økonomi, materiale og bruk er også viktig.

Interiør: En bygnings indre, både totalt sett og de enkelte rom, med innredning.

Karnapp: Mindre, ofte smalt utbygg utenfor det egentlige fasadeliv til en bygning. Et karnapp har tak og vinduer, og er en utvidelse av rommet innenfor. Det kan være én eller flere etasjer høyt, og kan hvile på grunnmur, på søyler eller på en utkragning over 1. etasje eller lenger opp. Karnappet avsluttes med eget tak oventil; kan ev. her avsluttes med en altan.

Klassisk arkitektur: Fellesbetegnelse på de ulike arkitekturstiler som oppsto i antikkens greske og romerske verden og som klarest kommer til uttrykk i templene.

Klassisisme: Stilretninger som gjennom tidene har søkt inspirasjon  i arkitekturen i antikkens Hellas og Roma.

Klyngetun: Tuntype fra middelalderen og frem til 1800- tallet, med husene liggende i en uregelmessig klynge som resultat av oppdeling av gård.

Komposisjon: Betegnelse på sammensetning, oppbygning av kunstnerisk art - estetisk ordning - av enkeltelementer slik at de tilsammen utgjør et hele, en helhet som er mere enn summen av enkeltdelene.

Konsekvensanalyse: I plansammenheng analyse av hvilke følger et planforslag får, både for fremtiden og for de områdene som ligger rundt planområdet.

Konstruksjon: Noe som er bygget, måten det er bygget på; oppbygning, innretning, sammensetning og/eller tankebygning. I bygningsmessig sammenheng spesielt: 1) De bærende og overdekkende deler av et byggverk: fundament, grunnmur, bærende vegger og/eller søyler, etasjeskiller og tak; 2) Nøyaktig tegning utført med presist teknisk tegneutstyr.

Kunsthåndverk: Tradisjonelt kunstobjekter med en klar materialforankring og historiske røtter i håndverket. Kunsthåndverkene har hovedsakelig benyttet materialer som tekstil, keramikk, metall, glass, tre og lær. Dagens kunsthåndverkere har utvidet fagets nedslagsfelt både når det gjelder valg av materialer og teknikker, og lager gjenstander som spenner fra billedkunst til bruksgjenstander

Kunstindustri: Avledet av det engelske ordet art-industry – skulle forbinde kunst og industri under industrialismens framvekst. «Kunstnere til industrien» var parolen, og mange av de tidlige formgiverne var kunstnere eller arkitekter. Kunstindustrien omfattet på 1800-tallet både design, kunsthåndverk og husflid, men kom etter hvert til å begrense seg til de såkalte mykere industrigrener hvor håndverket har en viss betydning, som for eksempel innen glassverkene, gullsmedverkstedene, porselensfabrikkene, møbel- og tekstilindustrien.

Laft: Betegnelse på tømmerrender som møtes i hjørne og som er utført i lafting, sammenhugget og laftet.

Laftevegg: En massiv trekonstruksjon og tømmerforbindelse vegg, bygningskonstruksjon utført med lafting, ved å legge tømmerstokker eller plank horisontalt oppå hverandre.

Loft: Taktro mellom øvre bjelkelag og takkonstruksjon.

Mansardtak: Skrå takflate hvor vertikalsnittet danner en knekket linje, slik at takflaten inndeles i et slakere øvre saltak og et brattere nedre tak, noe som gir en rommelig loftsetasje. Et mansardtak kan være tosidig med det øvre tak som saltak eller valmtak, eller firesidig med valm i både det øvre og det nedre taket.

Modernisme: Kan ses i som sammenfattende betegnelse på den nye arkitekturbevegelsen utviklet fra 1800-tallet- hvor Art Nouveau er en av de tidlige formene- helt frem til nåtiden.

Møne: Den øverste skjæringslinjen (knekkant, også kalt takrygg) mellom takflatene på et saltak eller de største takflatene på et valmtak. Mønet er vanligvis horisontalt, men kan i spesielle tilfeller være skrånende.

Naust: Båthus eller båtskur.   

Oppriss: Todimensjonal tegning av en bygningsytre eller en innervegg, projisert på et vertikalplan.

Pilaster: Vertikalt veggstøttende og/eller dekorativ bygningsledd i murverk, et bygningsledd som er murt sammen med vegg, men springer frem fra denne, utformet med kapitel og basis som veggsøyle, men med rektangulært tverrsnitt.

Pillar: Samlebegrep for vertikale bærende og støttende bygningsledd, ofte store, av og til sirkulære (rundpillarer), men særlig med rektangulært eller sentralsymmetrisk tverrsnitt, for eksempel kvadrat, åttekant eller sammensatt av forskjellige former også supplert med søyler.

Portal: Stor port, ofte med rikt dekorativt utstyr.

Postmodernisme: Betegnelse på arkitekturstil som vokste frem i løpet av 1970-årene.

Pulttak: Tak med fall bare i en side, av form som en pult.

Pyramidetak: Tak med kvadratisk grunnplan og med lik skråning oppover fra alle fire sider til en sentral spiss øverst, som en pyramide. Vanlig form for tårntak. Brukt som tårnhjelm, også kalt pyramidehjelm eller telttak. Kan være lavt eller bratt og spisst. Kan ses som en spesialutgave av valmtak.

Rekketun: Tuntype hvor husene står etter hverandre i enkel rekke; eller i dobbelt rekke med innhus i den ene rekken, uthus i den andre.

Restaurering: 1) Tilbakeføring av en historisk bygning eller en bygningsdel til en kjent - eller en antatt -opprinnelig eller eldre tilstand, evt. fullføring av bygningen i overensstemmelse med dens opprinnelige stilkarakter; også kalt stilrestaurering. 2) Antikvarisk pleie av en historisk bygning med forsiktige bevarings - og vedlikeholdsmetoder; først og fremst for å bevare den i teknisk fullgod eller tilstrekkelig god stand; inkluderer dessuten det å fjerne åpenbart klossete inngrep, uten at man på noen drastisk måte griper inn i bygningens egen historie 3) Tiltak hvor en gjennom dokumentasjon og kunnskap om byggverket kan ta ned og/ eller bygge opp deler av byggverket ved å bruke gamle håndverkstradisjoner og bygningsarkeologisk kompetanse.

Saltak: Takform hvor to motstilte skråtakflater møtes øverst i et møne, som går fra gavl til gavl; disse begrenser taket i hver ende.

Sentralplan: Grunnplan symmetrisk disponert til alle sider om en vertikal akse. Karakteristisk for en sentralbygning. Eks.: sirkulær eller kvadratisk grunnplan, gresk korsplan og åttekantet plan.

Svalgang: Alternativ betegnelse på sval. Betegnelsen svalgang er ofte brukt om en sval av en viss lengde, for eksempel langs en hel fasade eller helt rundt et hus. Dersom svalgangen ligger i etasjeplan over bakken, danner den også kommunikasjonsledd, og har gjerne trapp. Norske byhus på 1500- og 1600- tallet har gjerne svalgang mot et gårdsrom; dette forekommer også senere.

Søyle: Vertikalt, langt og smalt arkitekturelement; ofte selvstendig bærende, men kan også ha en mer ornamental/symbolsk funksjon i tilknytning til en vegg; den fysisk bærende funksjon er da mindre fremtredende. En søyle skal primært ta opp og overføre trykk, men kan også måtte ta opp bøyningsmomenter.  

Takform: Sammenføyning med fasadene og materialbruk regnes ofte for husets "femte fasade". Gesimsens utforming og markering i forhold til fasaden er et viktig  

Tuft: Sted hvor det har stått et hus.

Tønnehvelv: Den enkleste form for hvelv. Det vanligste tverrsnittet er en rundbue, med hvelvform som er en halsylinder, men også spissbuet og elliptisk tverrsnitt eller parabeltverrsnitt kan forekomme.

Uthus: Fellesbetegnelse på hus på en bondegård for husdyr, forråd, redskap og/eller arbeid, de hus som ikke er innhus.

Valmtak: Skråtak på rektangulær planform hvor takflatene skråner jevnt oppover fra alle fore sider, slik at det dannes et møne midt på, inntrukket fra kortsidene. Et hus med valmtak har derfor ikke noen egentlig gavl, men kortvegger med same høyde som langveggene.

Volum: Bygningens volumer bestemmes av bygningskroppens høyde, bredde og lengde. En bygning kan ha hovedvolumer og underordnede bivolumer. I tillegg til bygningens plassering på tomta, bestemmer volumoppbyggingen i stor grad både det visuelle samspillet med omgivelsene og bygningens estetiske verdi.

Våningshus:  Beboelseshus, særlig på bondegård: her en form for innhus. Har også vært brukt om bolighus i en by. ​​​