"En bygning skal fylle en rekke praktiske og psykiske behov. Grunnlaget for et vellykket resultat legges i valg av planløsninger, konstruksjoner og materialer i prosjekteringsfasen. Det er summen av alle disse valgene som gir bygget dets karakter" (Mitt hus er din utsikt, Husbanken).
Estetisk vurdering
Arkitekturfaget er komplekst, og for å kunne vurdere tiltaket har saksbehandlere behov for at arkitekten gir en estetisk redegjørelse for de valgene man har tatt i prosjektet.
Arkitektur er i Arkitekturleksikonet av Arne Gunnarsjaa definert slik: "Arkitektur er også kalt byggekunst; kunsten å løse en byggeoppgave ved først å analysere og formulere oppgavens problemer på basis av de forskjellige og ofte selvmotsigende behov og krav som fremmes, og analysere tomtens og stedets spesielle stedskarakter, for så å besvare oppgaven ved å gi den visuell form og helhet, i sammenheng med stedets karakter, samtidig som tekniske, konstruktive, funksjonelle, samfunnsmessige, symbolske, og økonomiske krav er løst, slik at det skapes en syntese - en arkitektonisk helhet- av sted og byggverk, og legger til rette for menneskelig liv og virke i dette, slik at livet kan finne sted. Arkitektur er å realisere alt dette på en teknisk/konstruktiv god måte og med et bestemt visuelt formuttrykk".
Dette utsagnet viser hvor mange avveininger som gjøres underveis i prosjekteringen for å komme frem til et estetisk tilfredsstillende og funksjonelt resultat for brukeren og omgivelsene.
God estetisk utforming og god arkitektonisk utforming
Hva som er god arkitektonisk utforming av bygninger er ofte preget av gjeldende formgivningsdiskurs. Noen former blir ansett som bedre enn andre, og dette endrer seg over tid. Miljø- og energi er blitt en kravsbestemt prosjekteringsmåte for å redusere bygningers energibehov i hele byggeprosessen. Kvalitetsprinsippet universell utforming er tatt inn i lovens formålsparagraf for å fremme en utvikling som gjør omgivelsene tilgjengelige for alle. God arkitektonisk utforming vil si en integrert løsning med høy teknisk kvalitet, brukskvalitet og estetisk kvalitet. Utforming av enkeltbygg og rommene mellom husene må derfor være basert på flere valg og avveininger og ses i sammenheng med de stedlige forutsetninger.
Tilpasning til eksisterende bebyggelse ved bevisst proporsjonering av bygningene og bevisst materialbruk krever også etiske vurderinger ved siden av de estetiske. Energiforbruk til drift av bygninger varierer for eksempel mye etter hvordan bygningene er utformet. Klima- og solstudier bør være retningsgivende for design av bygg og uterom slik at mulighetene for uteopphold blir så langt som mulig.
Materialvalg må vurderes i sammenheng med de bestemte bruksegenskapene og utfordringene i det fysiske miljø. I bebyggelsesplanene skal det redegjøres for hvilke valg som er gjort i forbindelse med utformingen av bebyggelsen og uterommene.
For å sikre en god og estetisk materialbruk, bør det i bebyggelsesplanene lages en materialplan som har fokus på hvilke materialer som skal brukes og hvordan de brukes sammen, med fokus på gode tekniske og estetiske overganger mellom materialtyper, også relatert til forventet levealder for materialene. Det skal også foreligge etiske vurderinger for materialvalg. Materialplanen skal være bindende for videre bygningsprosjektering (Momenter hentet fra "Kvalitetsprogram Stavanger Stadion med boliger", Kap. 7)
