"Kommunen skal sikre at all bebyggelse best mulig tar hensyn til de nære omgivelser og naboer i forhold til bygningsvolum og høyder, estetikk, bevaring av terreng og vegetasjon og at bebyggelsen ivaretar god fjernvirkning og sammenheng med landskapet" ( Grad av utnytting? ).
Nedenfor følger en oversikt over veiledere og standarder med nytte for saksbehandlingen av det enkelte tiltak. De brukes som støtte i skjønnsutøvelsen og for å undersøke om de nødvendige hensyn er tatt.
Veiledere med innflytelse på estetisk utforming og boligkvalitet
Estetikk i plan og byggesaker Miljøverndepartementet, Kommunal og arbeidsdepartementet. En veileder fra 1997. Veilederen vil først og fremst gi saksbehandlere i kommuner, fylkeskommuner og statlige sektormyndigheter en oversikt over verktøy for å ivareta estetiske hensyn i plan- og byggesaksbehandling. Den kan også være til nytte for private utbyggere. Dette er en veileder med mange illustrasjoner og eksempler som fortsatt er aktuelle problemstillinger.
Boligkvalitet i et samfunnsperspektiv Et casestudium av 8 nye boligprosjekter. Prosjektet ”Boligkvalitet i et samfunnsperspektiv” fokuserer på hvordan Husbankens viktigste kvalitetsområder: bærekraftig bygging, universell utforming og byggeskikk, ivaretas i nye, markedsstyrte boligprosjekter. Målet er å avdekke hva som hemmer og hva som fremmer realiseringen av kvalitetsmål som Husbanken har som oppgave å fremme i boligprosjekter. Målgruppen for prosjektet er Husbankens medarbeidere, KRD, MD, kommunale aktører med særskilt vekt på plan- og bygningsmyndigheter, planleggere, prosjekterende arkitekter ssamt aktører i BAE næringen.
Grad av utnytting Dette er en veiledning om forståelsen av regelverket om grad av utnytting med beregnings- og målereglene til bruk som verktøy i byggesak og arealplanleggingen. Det er viktig at reglene om grad av utnytting og målereglene forstås og praktiseres likt. Revisjonen har hatt til hensikt å oppdatere veilederen til nytt regelverk, rette opp feil og misforståelser, samt å forbedre illustrasjoner og eksempler. Veilederen er ment å kunne brukes som et oppslagsverk, og følger i stor grad samme inndeling som bestemmelsene i byggteknisk forskrift (TEK10). Denne veilederens kapittel 2 og 4 er veiledningen til byggteknisk forskrift (TEK10) kapittel 5 og 6.
Mitt hus er din utsikt - God byggeskikk for hus og land - hva, hvorfor og hvordan" (1999) Byggeskikk kan og skal diskuteres. Det er ikke bare snakk om smak og behag. Boka "Mitt hus er din utsikt. God byggeskikk for hus og land - hva, hvorfor og hvordan" (1999) er fremdeles aktuell. Boka er skrevet av arkitektene Lene Schmidt og Hanne Wilhjelm. Formålet med boka er å sette i gang diskusjon og debatt og forhåpentligvis holde den levende. Det lønner seg å satse på god byggeskikk. Det kan være et viktig ledd i by- og stedsutviklingen. Vakre omgivelser kan skape trivsel og tilhørighet. De fysiske omgivelsene kan legges til rette for at mennesker kan møtes på tvers av generasjoner og etniske skiller. Slik sett hører byggeskikken til midt i det kulturelle feltet der målet er at vi mennesker skal oppleve glede og få utfolde vår skaperevne og være myndige og handlekraftige. Det er like mye et verdivalg om innholdet i vår kultur og retningen for framtidssamfunnet.
Tomteanalyse - Vearåsen boligfelt Kongsberg Naturtilpasset planlegging og utbygging De grønne prosjektblad nr. 197 Hageselskapet 1997 Plan- og byggeprosess for et boligområde tar vanligvis mange år. Enda lenger tid tar det før resultatene av de teorier som ble lagt til grunn vises i sin fulle bredde. På Vearåsen startet utbyggingen i 1983, planleggingen ca. et år tidligere. 1 1996 var området ferdig utbygd. Nå er det mulig å se en del resultater på godt og vondt. Vearåsen boligfelt er altså ikke et område som bare viser gode resultater. Verdien ligger i at alt som er gjort på Vearåsen er dokumentert og kan etterprøves.
Veiledere og standarder for universell utforming
Universell utforming av bygg Astma og Allergiforbundet og Husbanken. Universell utforming av bygg for personer med astma- og allergisykdommer eller annen overfølsomhet avhenger først og fremst av oppmerksomhet og kunnskap om hva som gjør bygg helsevennlige. Kunnskap og kompetanse varierer hos de ulike aktørene i plan- og byggebransjen.
NS 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder Krav og anbefalinger angir krav til universell utforming av opparbeidete uteområder, for derigjennom å bidra til at alle mennesker kan ha tilgang til området med muligheter for utendørsaktiviteter, friluftsliv, rekreasjon, deltakelse og sosialt samvær.
Standarden omfatter opparbeidete uteområder i tilknytning til bebyggelse og anlegg, grønnstruktur, natur- og friluftsområder og samferdselsanlegg. Standarden omfatter krav til planlegging, utførelse og tiltak, elementer og utstyr. For å oppnå universell utforming er det nødvendig at sammenhengen mellom de ulike tiltakene vektlegges og ses i en helhet. Målgruppen for standarden er tiltakshavere, planleggere, prosjekterende og utførende. I tillegg vil den være nyttig for forvaltere, ulike fagmiljøer og brukergrupper. For å bidra til økt kunnskap om og forståelse for betydningen av universell utforming inneholder standarden mer informasjon enn det som er vanlig i en standard.
Kompetanseplan for prosjekterende om Universell utforming Kompetanseplanen er bygget opp etter prosjekteringsfasene i byggeprosjekter og beskriver hvilken kompetanse prosjekterende må ha for oppnå gode universelt utformede bygg og uteområder. Planen kan benyttes til planlegging av kompetansehevende tiltak som er relevant for tiltakshavere, prosjektledere, prosjekterende. Planen kan også benyttes i plan- og prosjekteringsprosesser.
Universell utforming av byggverk Viktig verktøy fordi de spesifiserer krav til produkter, bygninger og omgivelser og tjenester i henhold til samfunnets behov og ønsker. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft 1. januar 2009, stiller krav til universell utforming for å sikre likestilt deltakelse for alle norske borgere i samfunnet. Universell utforming innebærer at tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjon i størst mulig grad løses gjennom tiltak integrert i produktutforming, arkitektur, planlegging og tjenesteyting. Målgruppen for de to standardene for universell utforming av byggverk er først og fremst de prosjekterende og oppdragsorganisasjoner som har ansvar for nybygging, men er også relevant for eiendomsforvaltere. Siden NS 11001-1 og NS 11001-2 utgjør første generasjon standarder for universell utforming, inneholder de en del grunnlagsinformasjon for å bidra til økt forståelse for temaene: bevegelse, syn, hørsel, orientering, miljø/overfølsomhet
Veiledere miljø- og energi for det enkelte tiltaket
Arkitektur og energi I bevægelsen mod en 2020-lavenergistrategi er der behov for en mere nuanceret designproces i lavenergi-arkitektur. Energibesparelser skal sammentænkes med behovet for et godt termisk indeklima og gode dagslysforhold, og her skal arkitekturens rumlige og passive egenskaber af afgørende betydning. Denne publikation giver et bud på hvordan arkitekter kan integrere lavenergistrategier trin for trin tidligt i designprocessen for af opfylde 2020-lavenergiklassen. Det sker med fire strategier som afspejler designprocessens bevægelse fra det generelle til det specifikke, og som udnytter arkitekturens passive energibesparende egenskaber tidligt i designprocessen
FutureBuilt ressursbank inneholder aktuelle rapporter, veiledere, verktøy og andre dokumenter til hjelp for å planlegge og bygge klimaeffektive byområder og arkitektur i tråd med FutureBuilt kvalitetskriterier.
Klimagassberegnelser for vernede boligbygg vs. nye lavenergiboliger Hva er mest miljøvennlig - et gammelt laftehus eller et nytt lavenergibygg? Riksantikvaren har fått gjennomført en sammenligning av to slike hus. Nå foreligger resultatene i en rapport utarbeidet av konsulentfirmaet Civitas. Resultatene viser at det gamle huset konkurrerer sterkt med det nye.
Veiledning til forskrift om byggesak kap. 5. Forskrift om byggesak utfyller plan- og bygningslovens regler om byggesaksbehandling, kvalitetssikring og kontroll, om tilsyn, om godkjenning av foretak for ansvarsrett og om reaksjoner der reglene ikke er fulgt. Denne veiledningen forklarer forskriftens krav, utdyper innholdet i dem og gir føringer for hvordan kravene kan etterkommes i praksis.
Veileder til TEK 10 Forskrift om tekniske krav til byggverk trekker opp grensen for det minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge. Denne veiledningen forklarer forskriftens krav, utdyper innholdet i dem og gir føringer for hvordan kravene kan etterkommes i praksis. Veiledningen inneholder også en del råd om hvordan bygninger kan bli bedre enn minimum. Det er tillatt, og ofte klokt, å prosjektere og bygge bedre enn minimumskravene. I veiledningen er det mange lenker til temaveiledninger som er forankret i tidligere regler. Hjemlene og regelhenvisningene i disse er naturligvis utdatert. Det teknisk faglige innholdet er imidlertid godt egnet også for forståelse av dagens regler, så langt det passer. Informasjon utgitt av Direktoratet for byggkvalitet kan fritt brukes og gjengis. Det er altså tillatt å laste ned veiledningen og mangfoldiggjøre den. Ved nedlasting vil veiledningen også være tilgjengelig når man er uten bredbåndforbindelse, men uten fleksibilitet og à jourhold som ligger i nettløsningen.
Kriterier for passivhus og laveringshus - Boligbygninger Veilederen inneholder kriterier for passivhus og laveringshus. Standarder er til praktisk nytte ved planlegging, bygging og evaluering av boliger med lavt energibehov og bruk av fornybare energikilder.
Tilgjengelige bygg og uteområder Regjeringens visjon er at Norge skal være universielt utformet innen 2025. Regjeringen legger universiell utforming til grunn for sitt arbeid. Universiell utforming er uttrykk for en samfunnsverdi om likestilling. Ved å legge universiell utforming til grunn for samfunnsutviklingen gir dette bedre og mer likestilte omgivelser for personer med nedsatt funksjonsevne. Videre medfører det samfunnskvaliteter som er positive for alle innbyggere og for Norge som samfunn.
Ledelinjer i gategrunn Denne veilederen handler om bruk av ledelinjer i gategrunn, hva det er og hvordan de bør brukes. Målet med veilederen er å gjøre det enklere for kommuner og vegmyndigheter å etablere ledelinjer for blinde og svaksynte, ved å gi anbefalinger og vise eksempler på utforming og løsninger. I veilederen legges det hovedvekt på bygde, ledende element i materialene stein og betong, som retningsindikator, varselindikator og oppmerksomhetsindikator. Hovedprinsipper for naturlige ledelinjer presenteres også. Veilederen bygger på standardiserte løsninger for bruk av ledelinjer i tråd med den foreløpige europeiske standarden prEN 15209, som forventes fastsatt som norsk standard i 2006.
Universiell utforming av uteområder ved flerbolighus En stor del av befolkningen bor i flerbolighus: blokker, rekkehus og eneboliger i rekke. Opphold ute byr på frisk luft og mange muligheter for opplevelser og rekreasjon. Hageselskapets målsetting med denne veilederen er å gi inspirasjon til god planlegging for full deltakelse og livsutfoldelse på felles utearealer ved disse boligformene. Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Veilederen henvender seg til personer* som står overfor utfordrende oppgaver på alle nivåer i planleggingsprosessen for å få dette til. Fokus settes på atkomst, parkering, inngangspartier, leke- og oppholdsarealer og de grønne rammene om disse felles arealene i boligsameiet eller borettslaget. Det gjelder arealer på bakkenivå og omfatter ikke private hager.
Husbankens forslag til veiledere vedrørende miljø- og energi
