Veiledere

Nasjonale veiledere reguleringsplaner

T-1490 Reguleringsplan. Utarbeiding av reguleringsplan etter plan- og bygningsloven Veilederen  om reguleringsplaner inngår i Miljøverndepartements samlede veiledning til plan- og bygningsloven 2008. Den utdyper lovkommentaren, og vil sammen med veilederen til kart- og planforskriften og den nasjonale produktspesifikasjonen for arealplan og digitalt planregister gi informasjon om hvordan reguleringsplaner kan utarbeides etter bestemmelsene i plan- og by​gningsloven. Det utarbeides hvert år mellom 2000 og 3000 nye reguleringsplaner i Norge. Veilederen er utformet til bruk for offentlige og private planleggere og andre som utarbeider reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven. Veilederen tar ikke opp hvordan planforslag skal behandles av kommunen. For veiledning om dette vises det til lov​kommentaren.

Veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealform og digitalt planregister.

Veiledningen er først og fremst rettet mot kommunene, men kan også være aktuell for andre som utfører arbeider etter plan- og bygningsloven. Innholdet i veilederen suppleres av Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister utgitt av departementet og det generelle veiledningsmaterialet til plan- og bygningsloven. Innholdet er ikke uttømmende, verken med hensyn til det kart- og planfaglige eller juridiske spørsmål. Kommunene kan søke faglig råd og veiledning hos Miljøverndepartementet eller Statens kartverk. Kart- og planforskriften er tilgjengelig hos Lovdata her: https://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20090626-0861.html.

Rundskriv T-2/09 Ikraftsetting av ny plan-og bygningslov, Miljøverndepartementet​ Ny plandel i plan- og bygningsloven ble vedtatt av Stortinget 5. juni 2008. Dette rundskrivet tar sikte på å gi en kortfattet oversikt over de nye planbestemmelsene. Samtidig med loven at trer i kraft, oppheves plan- og bygningsloven av 14. Juni 1985 nr. 77 kapittel I – VIIa, med unntak av § 6. Forskrift, § 21. Innløsning og § 32. Erstatning for tap ved reguleringsplan og bebyggelsesplan.

Grad av utnytting Dette er en veiledning om forståelsen av regelverket om grad av utnytting med beregnings- og målereglene til bruk som verktøy i byggesak og arealplanleggingen. Det er viktig at reglene om grad av utnytting og målereglene forstås og praktiseres likt. Revisjonen har hatt til hensikt å oppdatere veilederen til nytt regelverk, rette opp feil og misforståelser, samt å forbedre illustrasjoner og eksempler. Veilederen er ment å kunne brukes som et oppslagsverk, og følger i stor grad samme inndeling som bestemmelsene i byggteknisk forskrift (TEK10). Denne veilederens kapittel 2 og 4 er veiledningen til byggteknisk forskrift (TEK10) kapittel 5 og 6.

    
T-1267 Fortetting med kvalitetStortingsmelding nr. 31 (1992-93) om "Den regionale planleggingen og arealpolitikken" anbefaler fortetting som strategi for utbygging av byer og tettsteder. Dette er begrunnet ut fra sammenhengen mellom arealbruk og miljøbelastning. St. meld. nr. 29 (1996-97) “Regional planlegging og arealpolitikk” følger opp og utdyper denne strategien. Fremstillingen av veilederen er tredelt: 1. Hvorfor fortetting? Fordeler og ulemper med fortettingsstrategien 2. Hvor kan en fortette innenfor tettstedet og hvor bør en ikke fortette? Kommuneplannivå. 3. Hvordan foregår fortettingen? Eksempler på regulerings- og bebyggelsesplannivå med krav til prosjekter.

T 1462 ByomformingMiljøverndepartementet har i samarbeid med byene Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø gjennomført et 4-årig nettverkssamarbeid om byomforming. Nettverket har tatt utgangspunkt i pilotprosjekter i byene, og har spesielt sett på erfaringer med offentlig – privat samarbeid i omformingsprosessene. Byomforming vil bli framtidens dominerende måte å bygge by, og må gjennomføres i ulike byplanmessige sammenhenger. Markedssituasjon og andre organisatoriske og økonomiske forutsetninger er også forskjellige. Dette mangfoldet er gjenspeilet i nettverket, og resultatene fra prosjektet representerer en bred erfaringsplattform for planlegging og gjennomføring av byomforming i Norge i dag.

Andre veiledere  

Planlegging av fritidsbebyggelse Veilederen fokuserer på hvilke grep som kan tas for å forbedre kvaliteten på fritidsbebyggelsen, og hvordan konfliktnivået rundt den økende hyttebyggingen kan reduseres. Dette er nødvendig for å sikre nasjonale og regionale verdier knyttet til natur, landskap og kulturmiljø, men det er og nødvendig for å sikre gode hytteområder med langsiktige positive ringvirkninger i lokalsamfunnene.

Kartlegging og verdisetting av friluftsområderHåndboken er i hovedsak rettet mot de som arbeider med arealplanlegging og -forvaltning på kommunalt nivå, og beskriver hovedfaser i arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder.

Metoden er lagt opp slik at den skal være enkel og etterprøvbar, og at det lett kan redegjøres for hvilke vurderinger og kriterier som er lagt til grunn for arbeidet og det ferdige produktet. Det anbefales at arbeidet gjøres som ett ledd i den kommunale arealplanleggingen. Et viktig mål for arbeidet er at resultatet presenteres i en hensiktsmessig form. Det anbefales at kartene digitaliseres, slik at de kan presenteres i ulike målestokker, sammen med annen temainformasjon, legges ut på Internett osv. I kommuner med en aktiv bruk av GIS bør resultatet tilrettelegges i kommunens innsynsverktøy.

 

 

 

Fortett med vettI eksempelsamlingen presenteres resultatene fra en undersøkelse av uterommene i 27 nye byboligprosjekter i Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Formålet er å løfte frem gode eksempler og drøfte de utfordringene en står overfor. Valg av de fire byene er gjort av oppdragsgiver, Husbanken og Miljøverndepartementet. De fire nevnte storbyene har deltatt i «Nettverk for byomforming» sammen med representanter fra Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Husbanken mfl. En arbeidsgruppe under nettverket har jobbet spesielt med uterom i nye byboligprosjekter. Det er økende bekymring for at uterommene er under press, og Miljøverndepartementet og Husbanken Region vest ønsket derfor at eksemplene skulle ledsages av kritiske og analytiske kommentarer, og at både dårlige og gode eksempler skal vises.

 

 Veråsen boligfeltPlan- og byggeprosess for et boligområde tar vanligvis mange år. Enda lenger tid tar det før resultatene av de teorier som ble lagt til grunn vises i sin fulle bredde. På Vearåsen startet utbyggingen i 1983, planleggingen ca. et år tidligere. 1 1996 var området ferdig utbygd. Nå er det mulig å se en del resultater på godt og vondt. Vearåsen boligfelt er altså ikke et område som bare viser gode resultater. Verdien ligger i at alt som er gjort på Vearåsen er dokumentert og kan etterprøves.

Veiledere estetikk på reguleringsnivå

Estetikk i plan og byggesaker Miljøverndepartementet, Kommunal og arbeidsdepartementet. En veileder fra 1997. Veilederen vil først og fremst gi saksbehandlere i kommuner, fylkeskommuner og statlige sektormyndig-heter en oversikt over verktøy for å ivareta estetiske hensyn i plan- og byggesaksbehandling. Den kan også være til nytte for private utbyggere. Dette er en veileder med mange illustrasjoner og eksempler som fortsatt er aktuelle problemstillinger.  

Mitt hus er din utsikt - God byggeskikk for hus og land - hva, hvorfor og hvordan" (1999)  Byggeskikk kan og skal diskuteres. Det er ikke bare snakk om smak og behag. Boka "Mitt hus er din utsikt. God byggeskikk for hus og land - hva, hvorfor og hvordan" (1999) er fremdeles aktuell. Boka er skrevet av arkitektene Lene Schmidt og Hanne Wilhjelm. Formålet med boka er å sette i gang diskusjon og debatt og forhåpentligvis holde den levende. Det lønner seg å satse på god byggeskikk. Det kan være et viktig ledd i by- og stedsutviklingen. Vakre omgivelser kan skape trivsel og tilhørighet. De fysiske omgivelsene kan legges til rette for at mennesker kan møtes på tvers av generasjoner og etniske skiller. Slik sett hører byggeskikken til midt i det kulturelle feltet der målet er at vi mennesker skal oppleve glede og få utfolde vår skaperevne og være myndige og handlekraftige. Det er like mye et verdivalg om innholdet i vår kultur og retningen for fremtidssamfunnet.

T- 1512 Lys på stedet  Målet for denne veilederen er å vekke interesse for bruk av utendørs-belysning i utvikling av norske byer og tettsteder, og i energi- og klimaarbeid. Samtidig ønsker vi å inspirere kommunene til å lage gode lysplaner og gjennomføre konkrete prosjekter. Gjennom helhetlig lysplanlegging vil kommunene kunne oppnå tre store gevinster: mer attraktive og trygge steder, redusert energiforbruk og klimautslipp, samt økonomiske besparelser.

H-7/97 Rundskriv Om endringer av estetikkbestemmelser i pblDette rundskrivet kom i forbindelse med revisjon av pbl i 1997: De senere år har betydningen av estetisk kvalitet i de bygde omgivelser blitt tillagt større vekt. Det erkjennes at kvaliteter i omgivelsene gir viktige premisser for enkeltmenneskets oppvekstvilkår og livskvalitet. Hvilke spesielle og typiske estetiske trekk finnes i vår kommune/ tettsted? Hvilke av stedets estetiske trekk bør vi prioritere å ivareta framover? Hvilke negative visuelle trekk har stedet? Hvilke tiltak må prioriteres for å oppnå ønsket utvikling framover ? Mulige tiltak. 

 

H -50/93 Plan- og bygningslovens § 107 Kommunenes kontroll med oppsetting av skilt og reklameinnretninger:  Vedtekter, sanksjoner og forholdet til annen lovgivning. I den senere tid er stadig flere kommuner blitt interessert i å påvirke utviklingen når det gjelder private tiltakshaveres oppsetting av skilt og reklameinnretninger. Også statlige myndigheter ser det som viktig å få bedre oversikt over opp-settingen av slike innretninger. Kommunale og statlige myndigheters fokusering på dette området er en følge av del generelle arbeidet med byggeskikkspørsmål. Et økende offentlig engasjement i denne type saker er dessuten blitt nødvendig som følge av at reklamen stadig har fått en mer dominerende karakter. I forbindelse med OL på Lillehammer er det registrert en økende interesse for å sette opp reklameinnretninger. Dette har også bidratt til myndighetenes engasjement. Miljøverndepartementet har i samarbeid med Kommunal-departementet, Kulturdepartementet og Vegdirektoratet, gitt ut et informasjonshefte vedrørende oppsetting av skilt og reklame. Heftet har fått tittelen “Retningslinjer for utendørs skilting og reklame” (T-941). Formålet med utgivelsen har vært å øke kunnskapen hos myndigheter og tiltakshavere om hvordan estetiske hensyn best kan ivaretas i forbindelse med oppsetting av skilt og reklameinnretninger.

Nasjonale veiledere og utbyggingsavtaler

 

Veileder om utbyggingsavtaler Utbyggingsavtaler har i mange år vært et viktig og effektivt virkemiddel for gjennomføring av arealplaner. Avtalene har hatt sin styrke i fleksibilitet og effektivitet, og har fylt et behov for gjennomføringsvirkemidler som er enkle og situasjonstilpassede. Planlegging og gjennomføring av utbygging har de siste tiårene vært i en rivende utvikling. Fra en situasjon med offentlig planlegging og tilrettelegging, skjer utbygging nå i stor grad ved offentlig-private samarbeids-prosesser med privat planlegging og gjennomføring. Dette har gitt behov for nye gjennomførings-virkemidler for arealplaner. Ved at utbyggingsavtaler nå inngår i plan- og bygningsloven, er de viktigste virkemidlene for gjennomføring av arealplaner integrert i loven.

Veiledere  universell utforming

Husbankens oversikt over veiledere om universell utforming Her finner du noen nyttige veiledere innen universell utforming. Veilederne gir en god oversikt over ulike aspekter ved universell utforming.

 

 

Universell utforming av uteområder ved flerbolighus En stor del av befolkningen bor i flerbolighus: blokker, rekkehus og eneboliger i rekke. Opphold ute byr på frisk luft og mange muligheter for opplevelser og rekreasjon. Hageselskapets målsetting med denne veilederen er å gi inspirasjon til god planlegging for full deltakelse og livsutfoldelse på felles utearealer ved disse boligformene. Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Veilederen henvender seg til personer* som står overfor utfordrende oppgaver på alle nivåer i planleggingsprosessen for å få dette til. Fokus settes på atkomst, parkering, inngangspartier, leke- og oppholdsarealer og de grønne rammene om disse felles arealene i boligsameiet eller borettslaget. Det gjelder arealer på bakkenivå og omfatter ikke private hager.

Andre nyttige veiledere

Husbankens oversikt over veiledere innen byggeskikk og godt bomiljø. Her finner du en oversikt over publikasjoner omkring byggeskikk, boligbygging, boligkvalitet og godt bomiljø. Oversikten er ikke fullstendig og vil bli supplert etterhvert. Noen av eksemplene lenker deg direkte til en nedlastbar rapport, mens andre til utlånsystemet Bibsys.