Kommunene har som plan- og bygningsmyndighet muligheter til å påvirke arkitekturen lokalt. Samfunns- og arealplanlegging er et viktig virkemiddel for å styre den estetiske utviklingen, og kommunene har stor frihet til å definere lokal byggeskikk og den fysiske utformingen av omgivelsene.
Det skal være en mest mulig likeartet begrepsbruk i kommuneplanens arealdel og i reguleringsplaner. Dette er hensiktsmessig både for forståelsen av planene, for planfremstillingen, bruken av digital planstandard og for samordning av planprosesser. I saksbehandling og utarbeiding av planer er det avgjørende å forstå betydningen av de sentrale begrep som lovverket anvender i forbindelse med estetikk.
Kap 4. i Bygningsmeldingen (Meld. til St. 28, 2011-2012)
"Regjeringas arkitekturpolitikk, slik han blei definert i Arkitektur.nå, legg til grunn ei brei forståing av arkitekturomgrepet: Arkitektur dreiar seg om både bygningar og anlegg, uterom og landskap. Det handlar om einskildbygg og bygningar i samspel, om heilskapen i byar, tettstader og landskap".
"God byggjeskikk er definert som «en kvalitet ved de bygde omgivelser der hensyn til fysisk og sosialt livsmiljø, ressursbruk/energi, universell utforming og estetikk inngår i en stedlig helhet. Byggjeskikk er med andre ord ikkje avgrensa til den måten vi tradisjonelt har bygd på. For å skape ein byggjeskikk som svarar til dagens behov og utfordringar, må vi stadig fornye byggjeskikken og knyte sambandslinjer mellom nye bygg og eldre bygningsmasse".
Begrep som nevnes i plan -og bygningsloven og teknisk forskrift
Visuelle kvaliteter:
Med gode visuelle kvaliteter menes at bygningen gjennom sin form gir uttrykk for sin funksjon, og at andre visuelle kvaliteter skal være ivaretatt i prosjektering og utførelse, som samspill mellom volum og høyde, fasadeuttrykk med videre.
Krav til tiltaks utseende formuleres i loven som at det skal ha ”gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering” etter kommunens skjønn. Kravet om visuell kvalitet vil relatere seg til tiltakets plassering og funksjon. Det vil stilles større krav til utforming av tiltak som er dominerende eller særlig eksponerte i kraft av sin størrelse, funksjon eller plassering/lokalisering, for eksempel i sentrum av et tettsted. Lovens krav til det visuelle uttrykket er om tiltaket er godt eller dårlig utformet ut fra faglige kvalitetsnormer.
Estetisk utforming:
Formuleringen estetisk utforming av omgivelsene henspiller både på god utforming av bygde omgivelser, gode bomiljø og ivaretakelse av kvaliteter i landskapet. 
Begrepet ”god estetisk uforming” som krav til det enkelte tiltak er valgt bort fordi det kan forstås som subjektive oppfatninger av stygt eller pent.
Infill Stavanger, Haga og Grov arkitekter
God arkitektonisk uforming:
Krav til god arkitektonisk utforming innføres som et overordnet prinsipp (pbl kapittel 29) og markeres med en egen bestemmelse. God arkitektonisk utforming er anvendt som et samlebegrep for integrering av visuelle kvaliteter, brukbarhet, funksjonalitet og universell utforming i formingen av det enkelte tiltak, for å presisere at kravene er likestilt (Ot. Prp. 45). Begrepet omhandler ikke bare utseendet, men alle elementer i loven som skal balanseres mot hverandre for å få en tilfredsstillende helhet, både ved prosjektering og utførelse.
Kvalitetskrav til utforming av byggverk er mye mer enn krav til utseende. Krav om universell utforming, miljøkrav, brukbarhet og funksjon av bygninger og anlegg som alle har innflytelse på utformingen av det bygde miljøet. Visuelle kvaliteter kan ikke reduseres for å sikre universell utforming, og løsninger for universell utforming kan heller ikke gjøres dårligere av hensyn til utseende.
Pbl kapittel 29
Ot. Prp. 45
Estetikk, byggeskikk, arkitektur?
Begrepet "byggeskikk" brukes ikke i plan- og bygningsloven, men i nasjonale veiledere og av mange faggrupper i ulike sammenhenger. En alminnelig
bruk av ordet ”byggeskikk” er ny bygning som blir sett i sammenheng med omgivelsene, med nabohus, kommunaltekniske anlegg, vegetasjon og landskapstopografi.
Husbanken, kompetansesenter for byggeskikk, arkitektur og godt bomiljø:
"Byggeskikk er en kvalitet ved de bygde omgivelser der hensyn til fysisk og sosialt livsmiljø, energi- og ressursbruk, universell utforming og estetikk inngår i den stedlige helhet. Byggeskikk eller arkitektonisk kvalitet kan karakteriseres ut fra tre typer kvaliteter; teknisk kvalitet (bl.a. miljø og energi), brukskvalitet (bl.a. universell utforming) og estetisk kvalitet". "God byggeskikk" betyr at man har oppnådd gode løsninger sett ut i fra alle disse tre perspektivene.
Husbanken.
SINTEFByggforsk:
”God byggeskikk er det ”alminnelige gode”. Den avgrenser seg mot forflatet massekultur og mot individuelle, arkitektoniske markeringer. Nye bygninger kan først bli god byggeskikk når de passer til stedet der de står (tilpasning til klima, natur og eksisterende bygningsmiljø). God byggeskikk betyr dessuten at det er god utnyttelse av energi, materialer, transport og økonomiske ressurser” (Bjørneboe og Guttu, 1993).
SINTEF Byggforsk - Byggeskikk definisjoner og virkemidler
Kap 4. i Bygningsmeldingen (Meld. til St. 28, 2011-2012)
"Arkitektur og byggjeskikk er tydelege uttrykk for kulturen og verdiane i samfunnet vårt. Arkitektur verkar på alle menneske og på alle stader. Arkitektur og byggjeskikk handlar ikkje berre om å forme omgjevnadene og bygga våre med god visuell utforming. Det handlar òg om fysiske løysingar på viktige utfordringar på ei rekkje samfunnsområde. Arkitektonisk kvalitet verkar inn på helsa og livskvaliteten til menneska, på miljø og ressursbruk, på sosial og kulturell samhandling, på næringsutvikling og på samfunnsøkonomi.
Regjeringa vil medverke til å skape kvalitativt gode og trygge oppvekst- og nærmiljø, etablere gode møteplassar både sentralt og lokalt, utvikle attraktive bygg for arbeid, rekreasjon, læring og kultur, og medverke til å styrkje stadtilhøyrselen og identiteten til folk.
Det er fleire viktige argument for å stimulere til høg kvalitet i dei bygde omgjevnadene. Dei bygde omgjevnadene påverkar og legg føringar for samfunnet vårt. Dei bygde omgjevnadene kan på ulike måtar opne opp for eller leggje avgrensingar på folks kvardagsliv. Dei kan gje rom for eller redusere kjensla av tryggleik, utvide eller innskrenke rørslefridommen vår, hindre eller leggje til rette for at ulike menneske kan møtast. Skilje mellom menneske, anten ut frå funksjonsnedsetjingar, alder, sosiale, kulturelle eller økonomiske forskjellar, kan bli forsterka eller reduserte gjennom dei strukturane som blir bygde. Vi kan derfor sjå på dei bygde omgjevnadene som strategiske verkemiddel, der bygnings- og arkitekturpolitikken støttar opp under overordna målsetjingar om eit meir demokratisk, likeverdig og berekraftig samfunn.
Arkitektur.nå
I den tverrdepartementale rapporten arkitektur.nå er det arkitekturbegrepet som drøftes og da ut fra fire ulike perspektiver.
"Begrepet arkitektur kan brukes på mange måter. Arkitektur kan betegne en kunstart og et kunstverk. Arkitektur kan brukes som en generell betegnelse for våre omgivelser sett som fysisk form, som en fagdisiplin og en akademisk disiplin, og som en del av byggenæringen. Mer presist benyttes arkitekturbegrepet slik:
1) Med arkitektur forstått som arkitekturverk og arkitekturpraksis som verksproduksjon er begrepet en kvalitetsbetegnelse. Det bygde kan få rangen av arkitektur i kraft av sine arkitektoniske kvaliteter, og dermed kvalifiserer ikke alle bygg som arkitektur. Nicolaus Pevsner innledet i 1942 sin arkitekturhistorie med å hevde at “Et sykkelskur er en bygning, mens Lincoln Cathedral er et stykke arkitektur”. Arkitektur bygges for å tilfredsstille samfunnsmessige behov, den har redskapskarakter og derfor er nytte og funksjon viktige aspekter ved arkitekturverket. Arkitektur har en offentlig karakter, er en del av stedlige sammenhenger, oppleves av alle og kan ikke, som de andre kunstartene, velges bort. I løpet av den siste halvdelen av 1900-tallet er arkitekturbegrepet utvidet til å omfatte også hele bygningsmiljøer, kulturlandskap og teknisk infrastruktur som viser verkskvaliteter.
2) Arkitektur kan også betegne et næringsfelt som rommer resultatene av arkitektenes og byggenæringens arbeid. Denne bruken av begrepet tar utgangspunkt i at arkitektfaget er en profesjon og vektlegger de profesjonelle, yrkesmessige og ofte håndverksmessige aspektene ved faget. En slik forståelse gir mulighet for å trekke et skille mellom på den ene siden “byggeskikk”, som betegner den brede byggetradisjonen, og på den andre siden arkitekturhistorie som beskriver bygninger og bymessige omgivelser som arkitekter har gitt form til.
3) I Bokmålsordboka finnes en tredje definisjon av begrepet arkitektur:
Innfill Oslo, Reiulf Ramstad arkitekter, Foto Mette L'orange
“Vitenskap som gjelder planlegging og kunstnerisk utforming av byggverk, anlegg og bruksting.” Arkitektur er betegnelsen på en fagdisiplin, forvaltet av arkitekter og arkitekturhistorikere, og en akademisk disiplin som i Norge har en hundreårig historie som universitetsfag. Faget ble først undervist ved kunstakademiene og senere tilpasset samfunnsmessige endringer i de polytekniske høgskolene som ble etablert fra begynnelsen av 1800-tallet og fremover. Nærheten til ingeniørvitenskapene la grunnlaget for den spenningen mellom kunst, vitenskap og håndverk som fortsatt preger disiplinen.
4) Arkitekturbegrepet tjener også som en betegnelse på omgivelsene sett som fysisk form. Arkitektur er i dette tilfellet ikke et normativt begrep reservert for bygninger og anlegg av høy kunstnerisk og arkitektonisk kvalitet, men en betegnelse på omgivelsene når disse forstås som fysisk struktur, oppleves visuelt som fysisk form og tolkes som fysisk uttrykk. Et sted eller en by kan analyseres med utgangspunkt i ulike fagtradisjoner; som et økonomisk system, et sosialt system, et system for utveksling av informasjon eller et mønster som skaper, ordner og fordeler trafikk. Et av arkitektfagets spesifikke bidrag er å lese byen som fysisk form. Dette dokumentets brede definisjon av arkitekturbegrepet innebærer at arkitekturen derved griper inn i svært mange av statens virkeområder og oppgaver, og dokumentet vil få betydning for statlig virksomhet i vid forstand".
Bærekraftig utvikling og estetiske aspekter
Bærekraftig utvikling er langt mer enn utvikling av klima- og energiplaner. Økologi, økonomi og sosiale faktorer spiller sammen i en bærekraftig utvikling. Demokrati, deltakelse og medinnflytelse er sentrale elementer. Arkitektonisk kvalitet, som innebærer at bygninger innehar funksjonell, teknisk og estetisk kvalitet er en viktig
forutsetning for bærekraft. Estetiske aspekter ved omgivelsene er sentrale for livskvalitet og det sosiale miljøet.
